Fremdeles ingen endring i gjeldsregistrene

Formålet med endringene i gjeldsregistrene skulle være dels å sette bankene i stand til å vurdere lånesøknader på riktig grunnlag, ved at kundens totale gjeld kunne legges frem i sanntid. På den måten skulle man bidra til at færre fikk lån som de ikke greide å håndtere. Dels skulle formålet også være at hver enkelt forbruker på en enkel måte kunne få en oppdatert samlet oversikt over sin egen gjeldssituasjon, for å kunne planlegge og ta gode valg om egen økonomistyring.

Finans Norges hovedinnspill til prosessen var:

• Gjeldsinformasjonsordningen bør utvides til å omfatte pantesikret gjeld
• Ordningen bør utvides til å omfatte gjeld til det offentlige (Husbanken, Lånekassen, og offentlige krav)
• Lån formidlet gjennom folkefinansieringsplattformer burde inkluderes

Etter Finans Norges mening hastet det å gjennomføre endringene, da det ble rapportert at stadig flere husholdninger slet økonomisk. Høringsfristen gikk ut 14. oktober 2022, altså straks to år siden.

I årets statsbudsjett er denne problemstillingen ikke nevnt, bortsett fra at det bekreftes under Barne- og familiedepartementets kapittel at Stortingets anmodning fra flere år tilbake ikke er fulgt opp.

– Det er underlig at Stortingets anmodning ikke er fult opp. Dette er en sak hvor blant annet Finanstilsynet, Forbrukerrådet og Finans Norge var enige om at det var viktig å få på plass endringer raskt, sier Gry Nergård, forbrukerpolitisk direktør i Finans Norge.