Kommunene må sikre og staten betale

Publisert

Parkeringsplass og bygninger som står i vann

Foto: AdobeStock / Nataliia

Om ingen ting gjøres, vil vær- og naturhendelser koste det norske samfunnet 19 milliarder kroner årlig i 2100. Det viser en fersk rapport fra Menon Economics og Norges Geotekniske Institutt (NGI). Utredningen anbefaler kraftig styrking av forebyggingsarbeidet, med tydelig sikringsansvar til kommunene og finansieringsansvar til staten.

På oppdrag fra Finans Norge og Fremtind har Menon Economics og NGI utredet ulike modeller for ansvarsdeling og finansiering, som kan bidra til økt forebygging mot klimarelaterte vær- og naturhendelser. 

– De samfunnsøkonomiske kostnadene av vær- og naturhendelser er i dag anslått til 5,5 milliarder kroner per år. Våre beregninger anslår at dette vil øke til 19 milliarder per år i 2100 med dagens innsats for å redusere konsekvensene av vær- og naturfarer, sier prosjektansvarlig Simen Pedersen i Menon Economics.

– Som forsikringsselskap er vi tett på det kundene våre og hele lokalsamfunn rammes av ved ekstreme vær- og naturhendelser. Det bør være en felles, nasjonal ambisjon å begrense konsekvensene av slike hendelser. Vi støtter opp om anbefalingene i denne utredningen, som peker mot nasjonal samhandling, koordinering og prioritering, og ikke minst tydeliggjøring av ansvar, sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind.

Møter behovene

Finans Norge lanserer mandag 18. mars Klimarapporten 2024. Den viser at norske forsikringsselskaper de siste 10 årene har utbetalt en samlet erstatning på 35 milliarder kroner for skader på bygning og innbo som skyldes vær- eller naturhendelser. I tillegg kommer skader på biler, veier, infrastruktur, statlig eiendom og annet.

 – Mens Klimarapporten understreker hvilke utfordringer vi står overfor, peker Menon-rapporten på mulige løsninger. Rapporten dokumenterer at vi har en stor samfunnsøkonomisk nytte av å øke forebyggingsinnsatsen. Det er også interessant at rapporten tydelig peker på at insentiver og uklare ansvarsforhold er barrierer for å få gjort en bedre innsats, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for forsikring og pensjon i Finans Norge.

Les også: Vær- og naturskader for 35 milliarder

Kommunene må få tydelig ansvar for sikring

Prosjektet har vurdert syv ulike konsepter som alternativer til dagens løsning for forebygging mot skadene fra stadig mer alvorlige vær- og naturhendelser. Det anbefalte konseptet er at kommunene får et tydelig ansvar for sikring og at staten får et nasjonalt finansieringsansvar for alle vær- og naturfarene.

– Dagens uklare regelverk, spesielt knyttet til kommunenes sikringsansvar, bidrar med stor sannsynlighet til ansvarsfraskrivelse og mindre sikring enn hva som er optimalt ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Derfor anbefaler vi at kommunene får et tydelig ansvar for sikringstiltak, sier Pedersen.

Ansvaret bør samles i ett direktorat

Samtidig anbefaler utredningen at staten får et nasjonalt finansieringsansvar for forebygging mot alle vær- og naturfarer; storm og stormflo, flom, skred og overvann.

– Staten har betydelig bedre forutsetninger enn kommunesektoren for å identifisere og prioritere forebyggende tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Derfor anbefaler vi at staten får det fulle ansvaret for finansieringen av alt fra kartlegging og sikring til varsling og beredskap. For å legge til rette for oppbygging av et sterkt fagmiljø som koordinerer forebyggende aktiviteter for alle vær- og naturfarer, mener vi det vil være hensiktsmessig å samle ansvaret i ett naturfaredirektorat, sier Pedersen.

Rammen bør økes til 3-6 milliarder årlig

Utredningen anbefaler samtidig betraktelig økte rammer til forebygging, uavhengig av organisering. Etterslepet på forebygging er enormt. I en tidligere rapport fra NVE anslås sikringsbehovet mot flom og skred for eksisterende bygninger til 85 milliarder kroner frem til år 2100.

En av anbefalingene i rapporten er å behandle vær- og naturfare på samme måte som flom og skred. Med dagens organisering vil det bety at NVE også får ansvaret for overvann, i tillegg til flom og skred. I dag ligger rammen til sikringstiltak på 500 millioner kroner årlig.

– Utredningen anbefaler å øke denne rammen til 3-6 milliarder kroner i året. Med en opptrapping av innsatsen fra dagens nivå i løpet av en tre til fem års periode, vil sikringsbehovet kunne være dekket innen 29 år om rammen økes til 3 milliarder kroner og 15 år om den økes til 6 milliarder, sier Pedersen.

Gode eksempler på lønnsomme sikringstiltak

For å få mest mulig ut av hver krone som settes inn i skadeforebygging, er det helt sentralt å prioritere de tiltakene som gir høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet, konkluderer rapporten. Det finnes en lang rekke lønnsomme klimatilpasningstiltak som er gjennomført eller planlagt.

Utredningen har gått i dybden på åtte slike tiltak, som alle er vurdert som samfunnsøkonomisk lønnsomme. Både barrierer og suksessfaktorer er vurdert. Tiltaket med klart høyest samfunnsøkonomisk lønnsomhet er eksempelet med flom i Vågå (kost/nytte 2,50*), etterfulgt av skred i Hammerfest (2,25) og overvann i Fredrikstad (2,15):

*Kost/nytte: Kostnad for å gjennomføre tiltaket i forhold til skadekostnader uten tiltaket.