I forrige uke kom de siste avklaringene om den ekstra arbeidsgiveravgiften på 5 prosent som ble innført fra 2023 for alle ansatte med over 750 000 kr i lønn. De nye reglene innebærer at mange arbeidsgivere i finans vil kunne få en relativt stor kostnadsøkning.
Avgiften ble vedtatt før jul, i budsjettforliket, og det har frem til nå vært uklart hvordan den ekstra arbeidsgiveravgiften skulle håndteres.
Det skal beregnes ekstra arbeidsgiveravgift når samlet avgiftspliktige lønnsytelser til en inntektsmottaker overstiger kr 750 000 fra én juridisk enhet.
Avgiften utgjør 5 prosent av grunnlaget over beløpsgrensen. Arbeidsgivers beregning- og rapporteringsplikt løper fra det tidspunkt beløpsgrensen er nådd.
Det er tidspunktet lønnsytelsene faktisk mottas eller utbetales som skal legges til grunn, uavhengig av når ytelsen er opptjent (kontantprinsippet). Dette vil for eksempel gjelde feriepenger.
Det skal ikke beregnes ekstra avgift av avgiftspliktige tilskudd til og premie til livrente- og pensjonsordninger som er offentlig eller som går inn under skatteloven § 6-46.
Det gis fradrag i grunnlaget for ekstra arbeidsgiveravgift for refusjoner fra NAV når det er beregnet ekstra arbeidsgiveravgift for forskutterte sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie/opplæring- og omsorgspenger, og ytelsen faktisk er refundert fra NAV.
Beregningskoden «ekstra arbeidsgiveravgift» benyttes uavhengig av næring og kommer i tillegg til øvrige beregningskoder.
For mer informasjon se punkt 4.8 på Skatteetatens nettsider.
