Jobbskaperbarometeret med jobbskapertallet er en kvartalsrapport fra Finans Norge som viser hvordan Norge ligger an i målet om å skape 1 million nye jobber innen 2050. Foto: fizkes/Adobe Stock
Finans Norges jobbskapertall for tredje kvartal 2023 viser at det har blitt 30.700 flere sysselsatte sammenlignet med samme kvartal i fjor. â Bremsene er nå på i norsk økonomi, men nøyaktig hvor kraftig dette vil slå ut i sysselsettingen fremover er usikkert, sier administrerende direktør i Finans Norge Kari Olrud Moen.
For å opprettholde velferdsnivået må Norge øke antallet arbeidsplasser med om lag 25.000 hvert eneste år fram til 2050, og Finans Norges jobbskapertall skal måle hvordan vi over tid ligger an i forhold til dette måltallet.
Jobbskapertallet for 3. kvartal 2023 viser at vi fortsatt ligger foran denne banen, men i mindre grad. Faktisk sysselsettingsvekst det siste året er kun 5.700 over målsettingen.
Jobbskapertallet: 30 700
Norge hadde 30.700 flere sysselsatte i 3. kvartal 2023 sammenlignet med 3. kvartal i fjor. Dette er femte kvartal på rad med nedadgående vekst.
Veksten har særlig kommet i privat sektor. I tredje kvartal var over to tredjedeler av sysselsettingsveksten i privat sektor.
– At sysselsettingen øker, men i roligere tempo, er som forventet. Det går fortsatt godt for store deler av norsk næringsliv, men det er grunn til å tro at bremsene nå er på i norsk økonomi. Vi må derfor anta at den avtagende veksten i sysselsettingen vil fortsette, men nøyaktig hvor kraftig dette vil slå ut fremover er usikkert, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
Negativ vekst for forretningsmessig tjenesteyting, Nordland og Innlandet
Sektorvis er det størst prosentvis vekst i antall jobber de siste 12 månedene innen bergverksdrift og utvinning (5,1%) og finansiering og forsikring (4,4%). Informasjon- og kommunikasjonsbransjen, og overnatting- og serveringsbransjen har avtagende jobbvekst siden forrige måling, og for industri og varehandel er veksten på stillstand.
I likhet med forrige kvartal skiller forretningsmessig tjenesteyting seg ut ved å være den eneste næringen med negativ jobbvekst på 4,7 prosent, trolig har det sammenheng med innstramningene i reglene rundt utleie.
På regionnivå har det vært positiv vekst i antall jobber i alle regioner, med unntak av Nordland (- 0,6 %) og Innlandet (- 0,4 %). Størst prosentvis vekst finner vi i Oslo (2,5 %), Rogaland (1,9 %) og Agder (1,1 %).
Usikker fremtid i vente
Forventningsbarometeret til Finans Norge viser at husholdningene har svekket tro på egen økonomi og ser mørkere på tiden som kommer. De har for alvor begynt å merke de mange renteøkningene på økonomien, og husholdningene kutter i forbruket. NHOs medlemsundersøkelse i november viser at markedsutsiktene har så vidt bedret seg, men et stort flertall venter fremdeles forverring fremover. 12 prosent av respondentene venter bedring neste seks måneder, mot 41 prosent som venter forverring. Samtidig viser Norges Banks forventningsundersøkelse per fjerde kvartal at over halvparten av bedriftene forventer å ha like mange ansatte i dag.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch.
– Både husholdninger og virksomheter merker at høyere kostnader reduserer deres forbruks- og produksjonsmuligheter, og som følge vil jobbveksten trolig dempes noe. Det er viktig at vi klarer å bevare styrken i arbeidsmarkedet ved å satse på kunnskap og utdanning, høy deltakelse og omstilling. Andelen sysselsatte i arbeidsfør alder er på rundt 70 prosent, men dersom vi skal opprettholde velferdsnivået i Norge i fremtiden må sysselsettingsgraden vesentlig opp, sier Olrud Moen.
