Tom Staavi er informasjonsdirektør i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg
Statsbudsjettet 2024: Regjeringen legger opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd på 409 milliarder kroner i 2024. Det tilsvarer 2,7 prosent av fondskapitalen i oljefondet. Regjeringen er godt innenfor Handlingsregelen, men samtidig viser beregningene at budsjettet gir en svak vekstimpuls.
Med voldsom prisvekst og kraftige renteøkninger for å stagge inflasjonen, har mange økonomer bedt om et stramt budsjett for at ikke statens pengebruk skal føre til ytterligere inflasjonspress. Regjeringen viser i sine nøkkeltall til budsjettet at den såkalte budsjettimpulsen er positiv med 0,4 prosent. Det vil si et ekspansivt budsjett. Noe som alt annet like vil legge ytterligere press opp på inflasjon og renter.
Men i og med at penger bevilget over statsbudsjettet har ulik effekt i økonomien, legger regjeringen frem mer detaljerte modellberegninger for budsjettimpulsen. For eksempel kan man anta at krigsstøtte til Ukraina ikke har samme inflasjonseffekt i Norge som samme mengde penger brukt for eksempel til å øke barnetrygden. Regjeringen legger denne gangen frem modellberegninger som tar hensyn til at ulike inntekts- og utgiftsposter har ulik effekt på økonomien. I disse beregningene er vekstimpulsen 0-0,1.
Totalt sett mener regjeringen at budsjettet med andre ord er nøytralt. Det skal ikke presse priser og renter mer opp, men det er heller ikke et budsjett for å bidra til at inflasjonen og renter kan komme ned.
