I et fellesbrev ber KS, Naturviterne, Norges Bondelag, Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening, Rådgivende Ingeniørers Forening og Finans Norge om en betraktelig økning av bevilgningen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som driver viktig flom- og skredforebygging i Norge.
Klimaendringene rammer Norge med skader på liv, helse, matproduksjonen, infrastruktur og eiendom. Dette påvirker også næringsvirksomhet og verdiskapning. Store naturhendelser har skjedd hyppigere de siste tiårene, og det grunn til å tro at skadene vil øke i omfang i tiden som kommer.
De siste ti årene har vær- og naturhendelser kostet over 28 milliarder kroner i erstatninger på bygninger og innbo. I tillegg kommer skader på matproduksjon, infrastruktur, skog, statlige bygg og mer. Verst er naturkatastrofer som ødelegger for liv og helse, slik som det tragiske kvikkleireskredet i Gjerdrum.
Forebygging er en viktig del av svaret på utfordringene klimaendringene medfører. Det koster mer å reparere skader i ettertid, enn å forebygge i forkant. Menon Economics og NGIs undersøkelse av skredforebygging i Stryn, viste at man kunne spare over seks kroner per investerte krone i skredsikringstiltak. Forebygging er altså veldig god samfunnsøkonomi.
I en årrekke har organisasjonene undertegnet fellesbrev, hvor det bes om å øke midlene til NVE. I forslaget til statsbudsjett 2023 er det likevel lite ending å spore. Derfor ber vi igjen Stortinget om å ta klimaendringene og faren for flom og skred på alvor, og trappe opp bevilgningen til NVE.
