Investeringer i viktige klimatilpasningstiltak gir høy lønnsomhet. Samfunnet kan spare seks kroner per investerte krone, ved å velge de mest lønnsomme tiltakene. Det viser et forprosjekt og rapport fra Menon Economics og NGI.
Prosjektet handler om å kartlegge verdien av å forebygge mot fysisk risiko utløst av klimaendringer. Klimaendringene gjør Norge mer utsatt for naturfare. Blant annet øker faren for ekstrem nedbør, flom, skred og stormflo. Ved å vite mest mulig om risikoen for vær- og naturhendelser, kan vi i større grad sikre oss mot alvorlige konsekvenser.
– Vi vet at forebygging er lønnsomt, og det er nødvendig å få bakgrunn og innsikt for å fatte gode tiltak. Slik forskning er viktig for samfunnet fremover, sier direktør for skadeforsikring Hege Hodnesdal i Finans Norge.
Menon Economics og NGI har på oppdrag fra Finans Norge gjennomført forprosjektet, som skal synliggjøre den samfunnsøkonomiske verdien av å forebygge konsekvenser av klimaendringene.
I forprosjektet er Fredrikstad og Stryn brukt som eksempelstudier. I Stryn kommune har Menon Economics og NGI undersøkt tiltak for å redusere faren for skred- og flomhendelser. I Fredrikstad kommune er tiltak som reduserer kjelleroversvømmelser utløst av ekstremregn i Kongsten Hageby undersøkt.
Forprosjektet viser at de mest lønnsomme tiltakene er svært lønnsomme. I Fredrikstad kan 1 krone investert i tiltak for å redusere kjelleroversvømmelser spare samfunnet for 1,5 til 2,1 kroner. I Stryn er lønnsomheten avhengig av faresonen som sikres. Menon Economics beregninger viser at den mest lønnsomme strategien for skred- og flomsikring kan spare samfunnet for 4,2 til 6,2 kroner.
– Vi har identifisert flere forebyggende tiltak med usedvanlelig god lønnsomhet. Det er åpenbart at samfunnets samlede velferd ville økt hvis man brukte mer ressurser på slik klimatilpasning, sier samfunnsøkonom og partner Simen Pedersen i Menon Economics.
I Stryn er kun nytten av redusert skade på bygninger, tap av liv og helse og kommunens kostnader medberegnet. Besparelsen kan bli enda større hvis en også tar med andre verdier, som for eksempel mindre skader på infrastruktur og redusert følelse av utrygghet knyttet til flom og skred for kommunens innbyggere.
Forebygging av klimarisiko har en pris. For kommuner er prisen på klimatilpasning at andre kommunale tjenester må nedprioriteres. Menon Economics og NGI fremhever at nytten av tilpasningen minst må overstige kostnadene. Og selv om nytten av tilpasningen er større enn kostnadene, kan likevel budsjettkronene noen ganger gi større verdi andre steder i samfunnet.
Forprosjektet viser at samfunnsøkonomisk analyse er et egnet verktøy for å identifisere lønnsom forebygging. Ambisjonen videre er å videreutvikle metodikken og anvende den i et større omfang. På sikt ønsker Menon Economics og NGI å konkretisere verdien av å forebygge mot risiko som er utløst av klimaendringer i hele landet.
