Nedbemanning som en del av kontinuerlig omstilling

Publisert

I 2020 nedbemannet 18 prosent av Finans Norges medlemsbedrifter, og blant de som nedbemannet svarte 86 prosent at de benyttet seg av sluttpakker. Det viser en undersøkelse Finans Norge gjennomførte i januar, blant arbeidsgivermedlemmene.

– Mange tror finans er en av de næringer som nedbemanner mest. Det stemmer ikke, vi er imidlertid en næring i kontinuerlig omstilling, sier Finans Norges arbeidslivsdirektør Runa Opdal Kerr.

Resultatet fra undersøkelsen ble presentert i et digitalt medlemsmøte torsdag 11. februar.

– Svarene vi har fått gjennom undersøkelsen støtter den utviklingen vi har sett de siste årene. Næringen er preget av strenge regulatoriske krav, teknologiske endringer og endret kundeadferd, noe som bidrar til et omstillingspress og behov for kostnadsjustering i mange av våre medlemsbedrifter, sier Opdal Kerr.

Hovedfunnene i undersøkelsen

  • Majoriteten av Finans Norges arbeidsgivermedlemmer nedbemanner ikke
  • Koronapandemien er ikke årsak til nedbemanning
  • Sluttpakker tilbys og nivået på disse er basert på alder og ansiennitet
  • Flere tilbyr karriererådgivning som del av sluttavtale

Endret sammensetning av kompetanse

I en nylig statistikk som Statistisk Sentralbyrå publiserte for lønnsutviklingen for alle næringer i 2020 går det frem at finansnæringen er den næringen der det ansettes flest folk, med andre ord den næringen som vokste mest i antall ansatte i 2020.

– Samtidig ser vi en nedgang i antall ansatte med høyskoleutdannelse, mens flere med akademisk utdannelse ansettes. Disse tallene viser at næringer fremdeles står i et større kompetanseskifte, hvor spesielt mange teknologer ansettes, sier Opdal Kerr.

Sluttpakker

Nedbemanningsundersøkelsen som Finans Norge gjennomførte i januar viste også at nesten 90 prosent av de bedriftene som har nedbemannet i 2020, eller skal nedbemanne dette året, tilbyr sluttpakke som virkemiddel til bemanningsreduksjon.

Basert på tallene som kom frem i undersøkelsen har sluttpakkeordningene i gjennomsnitt en maksramme på 13 måneder. Måten sluttpakkene tilbys varierer, men undersøkelsen viser at flere bedrifter gir ansatte i utvelgelseskretsen en mulighet til å søke om sluttpakke i en tidlig fase.  En annen innretning som benyttes er å tilby sluttpakke kun til de som defineres som overtallige.

– Det er viktig å understreke at arbeidsgiver ikke er pliktig til å tilby sluttpakker, sier arbeidsrettsadvokat Therese Høyer Grimstad.

Hun viser til at avtaleverket i finans legger opp til at overtallighet skal søkes løst ved frivillighet, og at sluttpakker kan være en del av løsningen for å få til dette. Men det er som nevnt ikke er en plikt å tilby dette.

Gode eksempler på nedbemanningsprosesser

I medlemsmøtet var to av medlemsbedriftene, Fremtind Forsikring og Sparebanken Sogn og Fjordane utfordret til å si noe om sine pågående nedbemanningsprosesser.

I Fremtind har man satt i gang et program for å redusere kostnader og realisere synergier fra fusjonen mellom DNB Forsikring og SpareBank 1 Forsikring. Kostnadsprosenten skal ned, for å sikre lønnsom vekst og opprettholde konkurransekraften. Virksomheten har gjennom programmet definert tiltak som vil pågå i tiden fremover.

I Sparebanken Sogn og Fjordane var bakteppet sterk konkurranse og press på rentemarginen, og en koronapandemi som forsterket behovet for kostnadskutt.

Fellestrekk

I begge organisasjoner er erfaringen at man har fått til gode prosesser fordi man har vært nøye med å kartlegge medarbeidernes kompetanse, har hatt god og hyppig dialog med de tillitsvalgte og tydelige og klare rammeverk og retningslinjer. Man har også lagt vekt på at både ledere og tillitsvalgte er godt informert og opplært for at alt skal gå så smertefritt som mulig og under trygge former.

– Vi har dessuten hatt en god dialog med Finans Norges arbeidslivsadvokater underveis, og det har vært viktig for oss for å få til en god prosess, sier HR-direktør Eirik Rostad Ness i Sparebanken Sogn og Fjordane.