Foto: sichon/Adobe Stock

    Egen pensjonskonto

    Statistikk om egen pensjonskonto som oppdateres månedlig med data fra Pensjonskontoregisteret.

    Egen pensjonskonto (EPK) ble innført i 2021. På egen pensjonskonto samles både nåværende og tidligere pensjonsopptjening automatisk, med mindre arbeidstaker selv reserverer seg mot dette. 

    De fleste pensjonskontoer forvaltes hos bedriftens leverandør. Dette er pensjonskontoene til ansatte i privat sektor med innskuddspensjon som ikke har foretatt seg noe. 

    De største aktørene er DNB og Storebrand som til sammen forvalter over halvparten av alle pensjonskontoer.

    Pensjonsleverandør

    Arbeidsgivers leverandør: Arbeidstaker blir værende i arbeidsgiver sin ordning.

    Selvvalgt leverandør: Arbeidstaker velger å flytte sin pensjonskonto til en annen leverandør. Arbeidstaker kan også velge arbeidsgivers leverandør som selvvalgt for å få et bredere fondsvalg sammenlignet med det arbeidsgiver har i sitt tilbud. 

    Selvvalgt leverandør

    Siden innføringen av egen pensjonskonto har over fem prosent av arbeidstakerne flyttet sin egen pensjonskonto til en selvvalgt leverandør. Dette innebærer at de har flyttet sin pensjonskonto til en annen leverandør enn den arbeidsgiver har valgt, eller at de har valgt arbeidsgivers leverandør som selvvalgt leverandør. De tre største leverandørene etter sum midler er Nordea, Nordnet og Kron. Selskapet med flest selvvalgt avtaler er Nordea etterfulgt av Nordnet og Sparebank 1 Forsikring.

    Flere menn velger leverandør selv

    Muligheten til å velge leverandør ble mulig fra 1. februar 2021. Flere av de som velger leverandør velger dette grunnet innkjøpsfellesskap via arbeidstakerforeninger eller at de får flere investeringsmuligheter sammenlignet med arbeidsgivers standardvalg. Det er flere menn enn kvinner som velger leverandør selv, og flest i aldersgruppen 30-39 år.

    Størst pensjonskonto blant menn med selvvalgt leverandør

    Menn har i gjennomsnitt over 50% høyere saldo på sin pensjonskonto sammenlignet med kvinner. De som har valgt selvvalgt leverandør har i gjennomsnitt 40% høyere saldo på sin penjsonskonto sammenlignet med de som har sin pensjonskonto hos arbeidsgivers leverandør.

    Passiv kapital

    Pensjonskapitalbevis flyttes inn på egen pensjonskonto

    Den totale pensjonskontoen er delt inn i en aktiv og en passiv del. Den aktive delen er det arbeidsgiver sparer til den ansatte, og det passive er det som er spart fra tidligere arbeidsforhold. 

    Av de 400 milliardene på arbeidstakernes pensjonskontoer er 106 milliarder passiv kapital. Dvs. pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold som automatisk har blitt flyttet inn på arbeidstakers pensjonskonto dersom de ikke har reservert seg.

    For de som ikke har egen pensjonskonto, men tidligere har arbeidet i en bedrift med innskuddsordning vil disse ha oppsart pensjon i form av pensjonskapitalbevis. Det er ca. 75 milliarder kroner i pensjonskapitalbevis ved utgangen av september.

    Aktive og passive midler

    Aktive midler: Nåværende pensjonsopptjening som settes inn av arbeidsgiver.

    Passive midler: Tidligere pensjonsopptjening som er overført til egen pensjonskonto. Dette er i hovedsak pensjonskapitalbevis, men kan også være IPS etter gamle regler og IPA. 

    Ved jobbskifte til en annen arbeidsgiver i privat sektor som har innskuddspensjon, blir det opprettet en ny pensjonskonto hos arbeidsgivers pensjonsleverandør eller hos den leverandøren som den ansatte selv har valgt. Den tidligere oppsparte pensjonen samles automatisk på den nye pensjonskontoen med mindre den ansatte reserverer seg mot dette.

    Investeringsvalg

    Alderstilpasset pensjonsprofil

    Alderstilpasset pensjonsprofil innebærer at alderen til arbeidstakeren avgjør hvordan pensjonen er investert. Når alderen er lav, er aksjeandelen høy og når arbeidstakeren nærmer seg pensjonsalder trappes aksjeandelen ned.  

    Fondskategori

    Investeringene inndelt i fire grupper.

    • Aktiv forvaltning – dette er i hovedsak standard pensjonsprofiler eller andre aktivt forvaltede fond som arbeidstaker har valgt selv.
    • Indeks forvaltning – her kan det være globale indeksfond som arbeidstaker selv har valgt eller pensjonsprofiler som består av indeksfond.
    • Kombinasjon er en kombinasjon av de over. Dersom arbeidstaker har valgt f.eks. 50 prosent indeksfond og 50 prosent aktivt forvaltet fond vil investeringen havne i denne kategorien. Det kan også være pensjonsprofiler som kombinerer elementer fra aktiv og indeksforvaltning.
    • I annet posten ligger «resten». Det kan være investeringer som av en eller annen grunn ikke passer inn i kategoriene over.

    Risikoklasse

    Risikoklasser er en klassifisering som sier noe om fondets kurssvingninger siste fem år. Skalaen går fra 1 til 7 der 1 er svært lav risiko og 7 er svært høy risiko. 

    Siden dette er en klassifisering av kurssvingninger siste fem år og ikke aksjeandel eller andre måleparametere, så er det ingen fast definisjon på innhold i disse fondene, men det går an å se noen sammenhenger og likheter med de fondene som har lik risikoklasse og på den måten danne seg et bilde av investeringene.

    • Risikoklasse 1-2: rentefond
    • Risikoklasse 3: forsiktige pensjonsprofiler med aksjeandel under 50%. Typisk 20-30% aksjer.
    • Risikoklasse 4: balanserte profiler med aksjeandel på mellom 50-80 prosent.
    • Risikoklasse 5: offensive pensjonsprofiler med 90-100% aksjer og bred eksponering, typisk globale indeksfond.
    • Risikoklasse 6-7: mer spissede profiler enten geografisk eller sektor. F.eks norge indeks, USA indeks, teknologi og helse. Det kan også være aktivt forvaltede globale fond siden disse ofte har mindre spredning sammenlignet globale indeksfond.

    PowerBI rapport

    I PowerBI rapporten er det mulig å filtrere på kjønn, alder og dato innenfor investeringsvalg for å sammenligne de som har sin pensjonskonto hos arbeidsgivers leverandør og de som har flyttet sin pensjonskonto til en selvvalgt leverandør. I rapporten vises informasjon om

    • Aldersavhengig profil:  dvs. om midlene er investert i en pensjonsprofil med nedtrapping i aksjeandel når alderen på arbeidstaker øker.
    • Fondskombinasjon: informasjon om pensjonskontoen forvaltes aktivt eller, er investert i indeksfond, en kombinasjon av disse eller annet.
    • Risikoprofil: klassifisering av kurssvingninger siste fem år. Skalaen går fra 1 til 7 der 1 er svært lav risiko og 7 er svært høy risiko. 
    lurer du på noe? Ta kontakt: