Hva handler regelverket om 

Taksonomien er et europeisk klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Den viser hvordan aktiviteter må rigges for å støtte omstillingen mot 2050. Taksonomien har seks overordnede miljømål: 

1. Begrensning av klimaendringer 

1. Klimatilpasning 

1. Bærekraftig bruk og beskyttelse av marine ressurser 

1. Omstilling til sirkulær økonomi 

1. Forebygging og kontroll av forurensning 

1. Beskyttelse av økosystemer 

For hvert av disse miljømålene er det definert tekniske kriterier for å vurdere om en aktivitet har et vesentlig positivt bidrag til miljømålene. I tillegg har hver aktivitet definerte kriterier for såkalt ikke vesentlig skade (‘do no significant harm’) på de andre miljømålene. Dersom en aktivitet skal være i samsvar med taksonomiens krav, må denne oppfylle de tekniske kriteriene for (minst) et av miljømålene, overholde de tekniske kriteriene for ikke vesentlig skade på de andre miljømålene, og oppfylle sosiale minstekrav knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter. 

Foretak under virkeområdet til taksonomien må rapportere i hvilken grad deres aktiviteter er i samsvar (‘aligned’) med de tekniske kriteriene i taksonomien. Ikke-finansielle foretak må rapportere driftskostnader (OpEx), investeringskostnader (CapEx) og omsetning, og hvor stor andel av disse indikatorene som er i samsvar med taksonomiens tekniske kriterier. 

Hvorfor er dette viktig for medlemmene 

Taksonomien gir en definisjon av hva en bærekraftig økonomisk aktivitet er. De tekniske kriteriene og aktivitetene som er beskrevet kan brukes som et verktøy for å vurdere hvor kapitalen bør flyttes i omstillingen. Taksonomien har også viktige koblinger mot annet relevant regelverk, som offentliggjøringsforordningen (SFDR) og EUs grønne obligasjonsstandard (EU GBS), der definisjonen av bærekraftige aktiviteter ligger i taksonomien. 

 De aller fleste av Finans Norges medlemmer vil bli underlagt rapporteringskravene i taksonomien. Rapporteringen er ulik for kredittforetak, forsikringsforetak, verdipapirforetak og kapitalforvaltere, men alle skal rapportere på variasjoner av den såkalte grønne brøken (‘green asset ratio’/GAR). Denne viser i hvor stor grad utlån, investeringer, forsikringsdekninger mv. går til/dekker aktiviteter i samsvar med taksonomiens tekniske kriterier.

Hva handler regelverket om 

EU har vedtatt et nytt direktiv som erstatter direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD fra 2014). Det nye direktivet – Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) – erstatter NFRD i regnskapsdirektivet. CSRD innfører mer omfattende og standardiserte krav til bærekraftrapportering enn NFRD. 

Det mest sentrale nye kravet i CSRD er at rapporteringen må skje i tråd med de nye europeiske standardene for bærekraftsrapportering, European Sustainability Reporting Standards (ESRS). ESRS er ment å være tilsvarende IFRS innenfor tradisjonell regnskapsføring, og standardisere bærekraftinformasjonen som rapporteres. Dette vil gjøre det enklere for interessenter og brukere av informasjonen å sammenligne og sammenstille informasjonen, i tillegg til at kvaliteten på og tilliten til rapporteringen blir bedre. 

Hvorfor er dette viktig for medlemmene 

Finans Norges medlemmer treffes av denne reguleringen på to måter. For det første vil reguleringen gi dem tilgang til bedre data om sine eksponeringer og for det andre vil de aller fleste av Finans Norges medlemmer selv bli underlagt rapporteringskravene i CSRD. Reguleringen vil endre måten bærekraftsrapportering foregår på, spesielt fordi selve rapporteringen blir mer omfattende og krever mer ressurser og koordinering hos det enkelte foretak. Kravene vil også få konsekvenser for foretaksstyring og risikostyring, blant annet gjennom fastsettelse av klimamål og -planer, policyer knyttet til bærekrafttematikk og risikostyringsmekanismer for bærekraftrisikoområder. 

Innføring av regelverket: 

Virkeområdet for CSRD vil gradvis utvides fra og med (rapporteringsåret) 2024. 

• Fra 2024 skal store foretak med 500 ansatte eller flere og som er foretak av allmenn interesse rapportere. Dette tilsvarer virkeområdet til direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD). 

• Fra 2025 skal store foretak1 som ikke inngår i det første punktet rapportere. Det vil si alle foretak som er definert som store, men som ikke tidligere har rapportert etter NFRD. 

• Fra 2026 skal små og mellomstore foretak2 rapportere. Dette gjelder kun foretak som også er foretak av allmenn interesse. Foretak av allmenn interesse i denne sammenhengen er kun de som har noterte verdipapirer. Det er unntak for mikroforetak