Taksonomien
Hva handler regelverket om
Taksonomien er et europeisk klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Den viser hvordan aktiviteter må rigges for å støtte omstillingen mot 2050. Taksonomien har seks overordnede miljømål:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av marine ressurser
- Omstilling til sirkulær økonomi
- Forebygging og kontroll av forurensning
- Beskyttelse av økosystemer
For hvert av disse miljømålene er det definert tekniske kriterier for å vurdere om en aktivitet har et vesentlig positivt bidrag til miljømålene. I tillegg har hver aktivitet definerte kriterier for såkalt ikke vesentlig skade (‘do no significant harm’) på de andre miljømålene. Dersom en aktivitet skal være i samsvar med taksonomiens krav, må denne oppfylle de tekniske kriteriene for (minst) et av miljømålene, overholde de tekniske kriteriene for ikke vesentlig skade på de andre miljømålene, og oppfylle sosiale minstekrav knyttet til menneske- og arbeidstakerrettigheter.
Foretak under virkeområdet til taksonomien må rapportere i hvilken grad deres aktiviteter er i samsvar (‘aligned’) med de tekniske kriteriene i taksonomien. Ikke-finansielle foretak må rapportere driftskostnader (OpEx), investeringskostnader (CapEx) og omsetning, og hvor stor andel av disse indikatorene som er i samsvar med taksonomiens tekniske kriterier.
Hvorfor er dette viktig for medlemmene
Taksonomien gir en definisjon av hva en bærekraftig økonomisk aktivitet er. De tekniske kriteriene og aktivitetene som er beskrevet kan brukes som et verktøy for å vurdere hvor kapitalen bør flyttes i omstillingen. Taksonomien har også viktige koblinger mot annet relevant regelverk, som offentliggjøringsforordningen (SFDR) og EUs grønne obligasjonsstandard (EU GBS), der definisjonen av bærekraftige aktiviteter ligger i taksonomien.
De aller fleste av Finans Norges medlemmer vil bli underlagt rapporteringskravene i taksonomien. Rapporteringen er ulik for kredittforetak, forsikringsforetak, verdipapirforetak og kapitalforvaltere, men alle skal rapportere på variasjoner av den såkalte grønne brøken (‘green asset ratio’/GAR). Denne viser i hvor stor grad utlån, investeringer, forsikringsdekninger mv. går til/dekker aktiviteter i samsvar med taksonomiens tekniske kriterier.