Medlemsnytt om bærekraftig finans

«Stop the clock»-direktivet, som er et av forslagene i Omnibus I, ble vedtatt i EU 14. april. For bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) innebærer direktivet to års utsettelse for de foretak som etter planen skulle rapportert første gang for 2025 og 2026. Videre innebærer forslaget ett års utsatt implementering av aktsomhetsdirektivet (CSDDD), fra juli 2027 til juli 2028. Formålet med direktivet er å bidra til forutsigbarhet for foretakene frem til øvrige forenklinger i Omnibus I eventuelt vedtas i EU. Medlemslandene må implementere «Stop the clock»-direktivet i løpet av 2025. Finansdepartementet har en pågående høring om endringer i norsk rett for å gjennomføre direktivet. Forslaget innebærer at de norske overgangsreglene endres i tråd med «stop the clock»-direktivet, og departementet legger vekt på at norske foretak bør stå overfor de samme kravene til bærekraftsrapportering som tilsvarende foretak i EU.

Se Finans Norges høringssvar.   

Det andre direktivet i omnibuspakken, som bl.a. omhandler endring i terskelverdier for virkeområdet og aktsomhetsplikten, er fortsatt under behandling. Både EU-parlamentet og Rådet utarbeider nå sine posisjoner, og trilogforhandlingene er forventet å starte mot slutten av 2025. Omnibus I er til behandling i den juridiske komiteen i EU-parlamentet, men skal også behandles i en rekke andre komiteer. Avstemningen i den juridiske komiteen er planlagt 13. oktober.  

I tillegg til de to nevnte direktivene inkluderte Omnibuspakken konkrete forslag til forenklinger i taksonomien, i påvente av den større revisjonen som er forventet å starte opp høsten 2025. Finans Norge har sendt et høringssvar direkte til Finansdepartementet og besvart høringen via sine europeiske bransjeforeninger.  

Parallelt med posisjonsarbeidet med omnibusdirektivet, pågår det et arbeid for å forenkle ESRS-standardene. EFRAG fått i mandat å anbefale forenklinger, og har utarbeidet en plan for dette arbeidet. EFRAG har allerede gjennomført en første høringsrunde for å samle innspill på forenklinger av ESRS-standarden, som administrasjonen har fulgt via våre europeiske bransjeforeninger. Mot slutten av juli skal EFRAG sende forslag til forenklinger på høring for å innhente innspill fra interessenter. Deretter skal innspillene bearbeides før EFRAG skal levere et ferdig forslag til EU-kommisjonen ila oktober 2025. Planen er at en revidert ESRS-standard skal vedtas så raskt som mulig, og senest seks måneder etter at endringene i bærekraftsrapporteringsdirketivet som følge av omnibusdirektivet trer i kraft.  

Frivillig bærekraftsrapportering kan få økt betydning fremover, dersom Omnibus I fører til at færre blir rapporteringspliktige i henhold til CSRD. Finansdepartementet har nå offentliggjort en uoffisiell norsk oversettelse av den europeiske rapporteringsstandarder for frivillig bærekraftsrapportering (VSME), og anbefaler norske foretak som rapporterer bærekraftsinformasjon på frivillig basis om å følge VSME-standarden. Oversettelsen trekkes frem som et viktig tiltak for å gjøre det lettere for mindre foretak å utarbeide sammenlignbar rapportering som etterspørres av banker og større foretak. 

10. april la regjeringen frem Klimamelding 2035 – på vei på lavutslippssamfunnet. Som en del av dette ble det foreslått nye klimamål for 2035. Regjeringen foreslo et mål om å kutte klimagassutslipp med 70-75 prosent frem til 2035, og la ikke frem et eget nasjonalt mål. I Finans Norges høringssvar ble behovet for fortsatt tett samarbeid med EU etter 2030 fremhevet. I tillegg etterlyste Finans Norge en mer detaljert tiltaksplan for hvordan klimamålene skal nås for å gi næringslivet tilstrekkelig forutsigbarhet rundt fremtidige rammebetingelser. Klimameldingen er ikke tydelig på disse to punktene, og administrasjonen har derfor fremmet dem i komitehøringen via NHO.

14.mai samlet Finans Norges årlige Bærekraftskonferanse mer enn 200 representanter fra næringen, myndighetene og andre relevante interessenter for å diskutere aktuelle problemstillinger innen bærekraftig finans. Årets konferanse ble gjennomført i en spennende politisk tid; det er valgår i Norge og EU-kommisjonen setter konkurransekraft, sikkerhet, omstilling og forenkling på agendaen.

Se nyhetssak med høydepunkter på Finans Norges nettside.  

26. mai 2025 lanserte ekspertgruppen sin rapport som inneholder 79 anbefalte tiltak for å fremme en mer sirkulær økonomi. Regjeringen satte ned ekspertgruppen våren 2024. Den fikk blant annet i oppdrag å foreslå eventuelle endringer i dagens virkemiddelbruk og se på endringer i skatte- og avgiftssystemet. Finans Norge har gitt innspill til ekspertgruppen, blant annet forslag om forbedringer i TEK7 knyttet til sirkulære løsninger i byggebransjen og tilrettelegging for markedsplasser for gjenbruk. Administrasjonen vil gjennomgå rapporten mer detaljert og komme med innspill til høringen. 

Regjeringen har besluttet å etablere et samfunnsoppdrag for en sirkulær økonomi. Samfunnsoppdraget springer ut fra Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi, som ble lagt frem i fjor. Økt ombruk, reparasjon, deling og bedre utnyttelse av knappe ressurser i samfunnet er krevende å oppnå i stor skala, blant annet fordi det fordrer nye forretningsmodeller og måter å samarbeide på. I samfunnsoppdraget skal aktører fra næringsliv, finans, forskning, sivilsamfunn, kommuner og stat samarbeide for å løse konkrete utfordringer og barrierer for sirkulær økonomi. Det er etablert fire arbeidsgrupper som i løpet av våren skal gi forslag til delmål og hvordan samfunnsoppdraget skal organiseres, og administrasjonen er representert i referansegruppen.  

Finansdepartementet gjennomførte i vinter en begrenset høring om terskelverdier for energieffektivitet for norske bygninger med høringsfrist 28. februar. I det endelige høringssvaret er Finans Norge positive til at Finansdepartementet ønsker å fastsette nasjonale terskelverdier, og anbefaler en harmonisering med energimerkeordningen for å gjøre det enklere å benytte terskelverdiene. Etter det administrasjonen erfarer vil departementet fastsette terskelverdiene før sommeren. 

Regjeringen har vedtatt endringer i energimerkeforskriften for bygninger. De viktigste endringene er forenkling av karakterskalaen ved å fjerne oppvarmingskarakteren, innføring av vektingsfaktorer for ulike energibærere, samt justering av energikarakterskalaen. Forskriftsendringene trer i kraft fra 1. januar 2026.Forenklingen av energikarakterskalaen medfører at energimerket kun skal bestå av en bokstavskala, ikke en oppvarmingskarakter i form av en fargeskala slik som i dag. 

Enova har fått i oppdrag å justere energikarakterskalaen før den nye forskriften trer i kraft. Med dagens skala ligger 77 % av byggene på de fire nederste karaktertrinnene (D-F). Med endringene som innføres skal flere bygg kunne oppnå karakter A, og bygningsmassen vil fordeles jevnere mellom de ulike energikarakterene. Formålet er å gjøre det lettere å bevege seg mellom karakterer, og motivere til gjennomføring av energitiltak. 

Innføring av vektingsfaktorer for energibærere er et steg mot en harmonisering med EUs bygningsenergidirektiv. Finansdepartementet har i vinter gjennomført høring av forslag til terskelverdier for energieffektivitet for norske bygninger (topp 15/30 % energieffektivitet), og det forventes at terskelverdiene vil fastsettes med de samme vektingsfaktorene som for energimerkeordningen. 

Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) har varslet en høring på oppdatering av Teknisk Forskrift (TEK17) i 2025, og administrasjonen forventer at forslaget til nye energirammekrav blir på beregningspunktet vektet levert energi, tilsvarende som for energimerket. En harmonisering av rammeverkene for energimerking, minimumsstandarder (TEK) og taksonomien vil gjøre det enklere å vurdere norske bygg mot internasjonale rammeverk slik som taksonomiforordningen. Samtidig vil det i en overgangsperiode kunne bli store endringer i hvilke bygg som oppfyller kriteriene finansaktørenes grønne rammeverk. Administrasjonen vil anbefale at Finansdepartementet og Energidepartementet er raskt ute og oppdaterer sine primærenergifaktorer, som benyttes som beregningsfaktorer i taksonomiforordningen, til å bli samsvarende med de nye vektingsfaktorene for levert energi.  

EU-kommisjonen har publisert en «call for evidence» med frist 30. mai for å samle inn innspill til en revisjon av offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance Disclosures Regulation, SFDR). I høringsbrevet viser kommisjonen til tidligere gjennomførte konsultasjoner i 2023, og er tydelige på at det ikke vil bli gjennomført flere høringer i den videre prosessen. 

Formålet med høringen er å samle inn innspill knyttet til blant annet mangel på juridisk klarhet, irrelevante datapunkter, overlapp med andre reguleringer, og datatilgjengelighetsproblemer, særlig i lys av det pågående forenklingsarbeidet. Kommisjonen nevner etablering av produktkategorier som en mulighet, og at målet er å gjøre bærekraftsinformasjon enklere og mer forståelig for sluttbrukerne. Administrasjonen følger opp høringen via de europeiske bransjeorganisasjonene.

I februar lanserte EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans en rapport om forenklinger i taksonomien og hvordan rapporteringsbyrden for foretakene kan reduseres. Rapporten gir fire hovedforslag til Kommisjonen for å forenkle den eksisterende taksonomirapporteringen: 

1. Reduksjon av rapporteringsbyrden for selskaper med mer enn en tredjedel ved å introdusere en vesentlighetsterskel, gjøre OpEx-rapportering frivillig og forenkle rapporteringsmaler
2. En forenklet «Green Asset Ratio» (GAR) som oppmuntrer til grønne lån og omstillingslån
3. En mer praktisk tilnærming til «Do No Significant Harm»-kriteriene
4. En forenklet taksonomirapportering for små og mellomstore bedrifter (SMB-er) for å gjøre det enklere for dem å få tilgang til grønn finansiering 

I mars lanserte den samme ekspertgruppen rapporten Streamlining Sustainable Finance for SMEs, for å følge oppå punkt 4. Rapporten adresserer utfordringene små og mellomstore bedrifter (SMB-er) står overfor når det gjelder tilgang til bærekraftig finansiering. Rapporten foreslår en skreddersydd tilnærming kalt "SME Sustainable Finance Standard" for å hjelpe SMB-er med å synliggjøre sine klima- og miljørelaterte bærekraftstiltak og dermed lettere få tilgang til ekstern finansiering.  

Omtrent på samme tid lanserte ekspertgruppen også en tredje rapport: Monitoring Capital Flows to Sustainable Investments. Rapporten introduserer et nytt rammeverk for å følge kapitalstrømmer til bærekraftige investeringer, basert på analyse av 2180 store europeiske foretaks taksonomirapportering (CAPEX). Målet med metodikken er å kontinuerlig kunne måle og følge utviklingen i kapitalstrømmen til bærekraftige aktiviteter.  

Rapporten finner at investeringer i samsvar med taksonomien var 250 milliarder euro i 2023, en økning på 34 prosent fra året før. I tillegg viser rapporten til over 200 milliarder euro til investeringer som ikke er i samsvar med taksonomien, men som likevel bidrar til omstillingen. Dette er blant annet vurdert basert på foretakenes omstillingsplaner, som bygger på en tidligere rapport fra ekspertgruppen om vurdering av foretaks omstillingsplaner.