Medlemsnytt bærekraftig finans - august 2025

Den 4. juli vedtok EU-kommisjonen en delegert rettsakt for å forenkle anvendelsen av EUs taksonomirammeverk, med mål om å redusere den administrative byrden for rapporterende foretak.

• Se vedtatte endringer i reguleringen og annex med endrede rapporteringsmaler.

Europakommisjonen har også utarbeidet en FAQ og et illustrativt eksempel for ikke-finansielle foretak. 

Endringene vil gjelde fra 1. januar 2026 og dermed for rapportering i 2026 for regnskapsåret 2025. Foretakene har imidlertid mulighet til å avvente å ta i bruk nye regler til regnskapsåret 2026, dersom de finner dette mer hensiktsmessig. 

• Se nyhet om endringer: EU taksonomi: Disse forenklingene vil lette rapporteringsbyrden

EFRAG la 31. juli frem forslag til reviderte Europeiske rapporteringsstander (ESRS). I forslaget er 68% av obligatoriske og frivillige datapunkter enten fjernet eller endret til frivillig rapportering. Det foreslås også endringer og forenklinger i rapporteringen om dobbel vesentlighetsanalyse. EFRAG har videre redusert mulig dobbeltrapportering på tvers av standardene, og har ønsket å tydeliggjøre språk og struktur i standardene. EFRAG har invitert til en 60-dagers konsultasjonsrunde, og planlegger å ferdigstille og overlevere sin anbefaling til Kommisjonen innen 30. november 2025. Endringene i rapporteringsstandardene vil tidligst gjelde fra regnskapsåret 2026.

Tidlig i sommer kom den europeiske banktilsynsmyndigheten EBA med en høring om endrede krav til ESG-rapportering i pilar 3 for bankene.  

EBA foreslår blant annet full harmonisering og kryssreferanse til foretakenes taksonomirapportering. I tillegg foreslår det europeiske tilsynet overgangsregler hvor rapporteringskravene i pilar 3 knyttet til taksonomien utsettes til slutten av 2026.  

I en epost til Finans Norge skriver Finanstilsynet: «Finanstilsynet vil i samsvar med EBAs høringsnotat, og som danske og svenske finanstilsynsmyndigheter har uttalt, ikke prioritere oppfølging av de aktuelle rapporteringene.» Finanstilsynet vil ta direkte kontakt med de berørte foretakene for mer detaljert informasjon.

• Les nyheten: Taksonomirapportering: Kloke og raske avklaringer  

Rett før publisering av denne sommerutgaven av medlemsnytt om bærekraftig finans offentliggjorde EBA et såkalt «no-action letter» som anbefaler at nasjonale tilsynsmyndigheter ikke skal prioritere å håndheve:

• Kravene til å offentliggjøre mal 6, 7, 8, 9 og 10, samt mal 1 kolonne c og mal 4 kolonne c for selskap som allerede har rapportert på pilar 3 ESG-malene.
• Offentliggjøring av noen av pilar 3 ESG-malene for foretak som ikke allerede har rapportert på dette. 

For det første kulepunktet vil dette også gjelde tilsynsmyndighetenes innsamling av den nevnte informasjonen.

Den 11. juli vedtok EU-kommisjonen en «quick fix» for bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD). Forenklingen innebærer at selskaper som har begynt å rapportere etter CSRD for regnskapsåret 2024, får ytterligere utsettelser på en rekke standarder og datapunkter for årene 2025 og 2026. Dette gjelder eksempelvis «anticipated financial effects», samt hele E4 (biologisk mangfold), S1 (egne ansatte), S2 (arbeidere i verdikjeden), S3 (berørte samfunn) og S4 (forbrukere og sluttbrukere). Utsettelsene gjelder for alle virksomheter med opptil 750 ansatte. For virksomheter med mer enn 750 ansatte er det også lettelser og utsettelser, men noe mer begrenset knyttet til rapportering på egne ansatte (S1). 

EU-Kommisjonen vedtok 30. juli en anbefaling om bruk av standarden for frivillig bærekraftsrapportering for små og mellomstore bedrifter (EFRAG Voluntary Sustainability Reporting Standard for non-listed SMEs, VSME). Anbefalingen kan ses på som et mellomsteg i påvente av den varslede prosessen for at VSME-standarden blir vedtatt som en delegert rettsakt (mer info i FAQ-en). EFRAG har publisert en pressemelding om saken, og har også laget en egen nettside om VSME med veiledning og verktøy. 

Kommisjonen anbefaler de at SMB-er rapporterer etter VSME-standarden, at foretak som forespør SMB-er om bærekraftsinformasjon, deriblant finansinstitusjoner, begrenser dette til informasjon i VSME. I tillegg anbefaler de at medlemslandene legger til rette for implementering av VSME, deriblant digitalisering og effektiv datautveksling.  

Kommisjonens anbefaling understøtter det pågående samarbeidsprosjektet mellom NHO, Brønnøysundregistrene, Revisorforeningen, Regnskap Norge og Finans Norge for å forenkle og digitalisere frivillig bærekraftsrapportering.  

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) publiserte 1. juli et veiledningsnotat om bruk av bærekraftspåstander. Målet med notatet er å bidra til å redusere risiko for grønnvasking og styrke tillitten til bærekraftige investeringer. Notatet introduserer fire prinsipper om at bærekraftspåstander skal være 1) nøyaktige, 2) tilgjengelige, 3) underbygget og 4) oppdaterte. Notatet gir også konkrete eksempler og veiledning på god og dårlig praksis i bruk av bærekraftspåstander. 

Notatet innebærer ikke nye rapporteringskrav eller endrede regulatoriske krav.  

Science-Based Target Initiative (SBTi) lanserte 22. juli en standard for finansinstitusjoner «Financial Institutions Net-Zero Standard». Målet med standarden er å etablere et vitenskapelig, robust og troverdig rammeverk for å hjelpe finansielle institusjoner med å kanalisere kapital for å begrense global oppvarming. Standarden kommer i tillegg til SBTis allerede-publiserte standard «Financial Institutions Near-Term Criteria», som først ble lansert i 2020 og oppdatert i 2024. Den nylig fremlagte standarden ønsker å bistå finansielle institusjoner med å sette mål for nullutslippsporteføljer og bruke engasjement- og investeringsmekanismene for å bidra til utslippsreduksjon.

De europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA, ESMA) har offentliggjort en høring om felles retningslinjer for integrering av ESG-risiko i stresstester. Målet med retningslinjene er å sikre en harmonisert praksis for stresstesting, som muliggjør sammenlignbarhet på tvers av land og sektorer.

Dette skal sikre at man fanger opp potensielle smitteeffekter og blindsoner.  

For å gjennomføre meningsfulle stresstester vektlegger de foreløpige retningslinjene at tilsynsmyndighetene må avsette tilstrekkelige ressurser, samt gode systemer for datainnsamling og -håndtering. Retningslinjene påpeker også viktigheten av realistiske tidsfrister, og at finansinstitusjonene må få nok tid til å samle inn data og utføre beregninger. Finans Norge vil besvare høringen via våre europeiske bransjeorganisasjoner basert på innspill fra medlemmene.

EU-kommisjonen ønsker å håndtere økende fysiske klimarelaterte risikoer og mangler i beredskap som identifisert i den europeiske klimarisikovurderingen fra 2024. Kommisjonen har derfor lansert en «call for evicence» med frist 4. september for å motta innspill for å definere omfang og viktigheten av å etablere et helhetlig rammeverk. Initiativet søker å styrke EUs samlede motstandsdyktighet mot klimarisiko, blant annet gjennom bedre risikovurdering, planlegging, gjennomføring og overvåking. Videre er det et mål å overkomme barrierer for arbeid med klimatilpasning, som atferdsmessige, finansielle, regulatoriske og institusjonelle hindringer. Kommisjonen skriver også at de ønsker å fremme en «resilience by design»-tilnærming for investeringer som er følsomme for klimaendringer. Samlet sett er det ønskelig at initiativet skal forbedre styring og koordinering på tvers av medlemsland, sektorer og forvaltningsnivåer. 

Kommisjonen lanserer ofte slike «call for evidence» tidlig i en reguleringsutviklingsprosess. Man kan derfor forvente at det vil komme mer og mer detaljert informasjon om regulatoriske og ev. andre tiltak for å oppnå målene som presenteres i notatet de kommende årene.    

Den 9. juli lanserte EU-kommisjonen en utlysning for søknader om medlemskap i den tredje perioden av mandatet for Kommisjonens ekspertpanel for bærekraftig finans, «Platform on sustainable finance». Det kommende mandatet vil vare fra første kvartal 2026 til fjerde kvartal 2027. Den kommende plattformen vil bestå av opptil 35 medlemmer, hvorav opptil 28 vil bli valgt gjennom denne utlysningen. Plattformen vil jobbe med prioriteringer identifisert av EU-Kommisjonen, blant annet videre arbeid med taksonomien og utvikling av ytterligere tekniske vurderingskriterier, overvåkning av kapitalstrømmer inn i bærekraftig investeringer og omstillingsfinansiering. 

Ta gjerne kontakt med Finans Norge dersom noen vurderer å søke.

CRREM (Carbon Risk Real Estate Monitor) er en ideell organisasjon som utvikler vitenskapsbaserte verktøy og metodikk for å hjelpe eiendomsbransjen med å redusere karbonutslipp og tilpasse seg globale klimamål. CRREM søker nå kandidater til sine styrende organer, og det er mulig å melde sin interesse eller nominere en erfaren fagperson i enten Foundation Board eller Technical Council. Søknadsfristen er 30. august.

Ta gjerne kontakt med Finans Norge dersom noen vurderer å søke.  

Den 29. juli kunngjorde den europeiske sentralbanken (ECB) at de vil innføre et nytt tiltak innenfor rammeverket for sikkerhetsstillelse for å forbedre håndteringen av klimarisiko. Mer spesifikt skal det introduseres en klimafaktor, som kan justere verdien som tilordnes eiendeler stilt som sikkerhet. Graden av justering vil avhenge av hvor utsatt den potensielle eiendelen er for klimarisiko. Tiltaket kommer som følge av tidligere klimarelaterte stresstester utført på Eurosystemets balanse viser at verdien av finansielle eiendeler kan bli direkte påvirket av usikkerheter knyttet til klimaendringer. Tiltaket vil gjelde fra andre halvdel av 2026 for omsettelige verdipapirer utstedt av ikke-finansielle foretak.