Medlemsnytt bærekraftig finans - mars 2026

Etter vedtak i Rådet 24. februar er Omnibus I‑direktivet nå publisert i EU‑tidende og formelt trådt i kraft. De vedtatte endringene vil få betydelige konsekvenser for finansnæringen, både i rollen som rapporterende foretak og som brukere av andre foretaks rapportering. Etter endringer i virkeområdet anslår administrasjonen at det vil være i overkant av 15 medlemsforetak som nå vil bli omfattet av CSRD og kun en håndfull av CSDDD. 

16. februar sendte Finansdepartementet forslag til lovendringer som følge av Omnibus I på høring, med høringsfrist17. april. Finansdepartementet har vurdert hvorvidt norske foretak som ikke vil omfattes av det nye virkeområdet for direktivreglene kan få unntak for regnskapsårene 2025 og 2026. Finansdepartementet har konkludert med at det ikke vil være mulig å få på plass nødvendige lovendringer i tide til at norske foreta kan unntas fra rapporteringsplikt for regnskapsåret 2025. Dette betyr at selskapene som var omfattet i bølge 1 fortsatt må rapportere, i tråd med de vedtatte Stop-the-Clock-endringene. Dette vil kun gjelde for enkelte av Finans Norges medlemmer.  

Finanstilsynet har, både i dialog med Finans Norge og gjennom offentlige pressemeldinger, redegjort for hvordan de vil følge opp endringene som følger av Omnibus I. Finanstilsynet skriver 27. januar at de «hensyntar pågående regelverksprosesser i sine prioriteringer av tilsynsaktiviteter for 2026. Finanstilsynet vil innrette sine kontrollaktiviteter slik at vi vil prioritere foretak som faller innenfor det nye virkeområdet når lovendring er gjennomført, ved kontroll av bærekraftsrapportering for regnskapsåret 2025». I tildelingsbrevet for 2026 er ikke bærekraftsrapportering identifisert som en egen prioritering. Finanstilsynet påpeker at klimarisiko inngår i tilsyn med risiko og risikostyring. 

4. juli vedtok Kommisjonen forenklinger av taksonomien. På grunn av forlenget refuseringsperiode var det knyttet usikkerhet til når endringene ville tre i kraft. Den 5. januar ble imidlertid refusjonsperioden avsluttet, og 8. januar var regelverket publisert i EU tidende. Reglene vil dermed tre i kraft 28. januar, i tide til å kunne benyttes i rapporteringen for regnskapsåret 2025.

Både Finansdepartementet og Finanstilsynet har vært tydelige på norske foretak kan benytte forenklingene på lik linje med foretak i EU, selv om forenklingene ikke er innlemmet i EØS-avtalen. 

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet sendt på høring to forslag til endringer i byggteknisk forskrift (TEK17). Høringene gjelder endringer i klimakrav til bygg og endringer i energikravene i kapittel 14, og er del av regjeringens arbeid for å redusere klimagassutslipp og energibruk i byggsektoren. Høringsfrist for begge høringene er 5. mai 2026. Administrasjonen planlegger å besvare høringene, og vil utarbeide et høringsnotat og innhente innspill fra medlemmene. 

Høringen om klimakrav foreslår å gå fra dagens krav om kun dokumentasjon av klimagassregnskap til også å innføre konkrete grenseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk i bygg. Kravene er foreslått som prestasjonskrav, uttrykt i maksimale klimagassutslipp per kvadratmeter (CO₂-ekvivalenter), og skal gjelde for boligblokker og yrkesbygg. Beregningene skal baseres på livsløpsanalyser, og omfatter i første omgang utslipp knyttet til byggevarer og byggeprosess.

Forslaget legger opp til en gradvis videreutvikling av kravene over tid, både gjennom mulig innstramming av grenseverdier og utvidelse av hvilke bygningsdeler og livsløpsfaser som omfattes. Formålet er å redusere klimaavtrykket fra bygging, samtidig som regelverket skal være teknologinøytralt og gi aktørene handlingsrom til å velge kostnadseffektive løsninger.

Administrasjonen vurderer at forslaget på et overordnet nivå er i samsvar med EUs bygningsenergidirektiv, som stiller krav om at nye bygg skal måle, rapportere og redusere klimagassutslipp over byggets livsløp. Ved utarbeidelse av høringssvar vil det være spesielt nyttig å få innspill til hvordan klimakravene kan videreutvikles over tid for å støtte nasjonale klimaforpliktelser og finansaktørenes klimamål og omstillingsplaner.

Parallelt er det sendt på høring forslag til endringer i energikravene i TEK17 kapittel 14, med mål om å legge bedre til rette for energieffektivisering, energifleksibilitet og lokal energiproduksjon i både nye og eksisterende bygg. Forslaget innebærer blant annet en ny metode for beregning av energikrav, justering av minimumsnivåer for energieffektivitet og endringer i krav til energiforsyningsløsninger, som skal gi større fleksibilitet i valg av teknologier som varmepumper, solenergi og fjernvarme.

Det foreslås også egne krav for eksisterende bygninger, bedre tilpasset det som anses som lønnsomme oppgraderinger ved rehabilitering og ombygging. Endringene bygger videre på dagens TEK17, og er ment å redusere energibruken i bygg uten å føre til vesentlig økte byggekostnader. Byggenæringen har lenge etterlyst egne energikrav ved rehabilitering, og mener at dette vil gjøre det enklere å gjenbruke dagens bygningsmasse fremfor å rive og bygge nytt.

Administrasjonen mener at forslaget om vektet levert energi som beregningspunkt i TEK er en ønsket harmonisering mot bygningsenergidirektivet og den nylig reviderte forskrift om energimerking av bygninger. 

Finans Norge har levert høringssvar til regjeringens forslag om gjennomføring av EUs reviderte bygningsenergidirektiv i norsk rett. Høringssvaret peker på at bygningsenergidirektivet kan bidra til økt energieffektivisering i bygningsmassen, særlig gjennom tydeligere krav til energiytelse og bedre planlegging av oppgraderinger over tid. Samtidig fremheves det at relevante elementer fra direktivet kan innarbeides i norsk politikk og regelverk også uten at hele direktivet tas inn i norsk rett. En slik tilnærming kan bidra til fremdrift og bedre måloppnåelse, samtidig som det gir nødvendig fleksibilitet og tilpasning til norske forhold. 

I høringssvaret legges det også vekt på betydningen av god samordning mellom bygningsenergidirektivet og øvrig regelverk, herunder energimerkeordningen, byggteknisk forskrift og EUs taksonomi. For finansnæringen er konsistente definisjoner, metodikk og datagrunnlag avgjørende for risikovurderinger, rapportering og sammenlignbarhet på tvers av markedet. Energiminister Terje Aasland har varslet at ingen av de fem gjenværende energidirektivene i «ren energi‑pakken», deriblant bygningsenergidirektivet, vil innføres i denne stortingsperioden. Finans Norge mener regjeringen allikevel bør gjennomgå direktivet og implementere de delene som er viktige for harmonisering med EU og for å nå de nasjonale energibesparingsmålene i bygg.  

EU‑kommisjonen lanserte 1. desember 2025 en høring om det kommende europeiske rammeverket for klimatilpasning og risikostyring, med svarfrist 23. februar 2026. Rammeverket forventes publisert i 4. kvartal 2026 og vil inneholde en kombinasjon av lovgivende og ikke-lovgivende tiltak. Gjennom konsultasjonen ønsker Kommisjonen å kartlegge hvordan EU kan styrke klimatilpasning og risikostyring på tvers av samfunnssektorer gjennom bedre kunnskap, planlegging, regulering, finansiering, innovasjon og tilgang til forsikring.  

Et viktig tema i høringen er hvordan rammeverket kan styrke klimarisikostyringen gjennom bedre bruk av finansielle instrumenter og sikre at både offentlig og privat finansiering kobles til klimatilpasningsplanlegging. Kommisjonen har indikert at anbefalingene fra  Climate Resilience Dialogue  og EC Reflection Group on Resilience Financing vil være sentrale i utformingen av rammeverket. Da disse anbefalingene i dag er sterkt rettet mot offentlig sektor, ønsker Kommisjonen å utforske hva mer som kan gjøres for å utnytte finans og forsikring som drivere for risikotransfer og forebygging. Administrasjonen har gitt innspill til høringen via de europeiske bransjeorganisasjonene for bank og forsikring, med tydelig vekt på at et felles europeisk rammeverk må være fleksibelt nok til å muliggjøre løsninger som tar hensyn til nasjonale og lokale forutsetninger. 

14. januar publiserte ESMA et nytt temanotat om «Clear, fair & not misleading sustainabilityrelated claims», som bygger videre på ESMA sitt første notat fra 1. juli 2025. Det nye notatet retter særlig oppmerksomheten mot bærekraftsstrategier, nærmere bestemt strategier basert på ESG-integrering og eksklusjoner. 

ESMA legger til grunn de samme fire prinsippene som i tidligere veiledning: informasjon skal være nøyaktig, tilgjengelig, begrunnet og oppdatert. Basert på observert markedspraksis peker ESMA på at det ofte er uklart i hvilken grad ESG-hensyn er bindende i investeringsbeslutninger, når vesentlige ESG-endringer faktisk utløser handling, og hvilken reell effekt eksklusjoner har. Mangelfulle forklaringer av metodikk og ambisjonsnivå kan etter ESMA sitt syn øke risikoen for feilinformasjon og grønnvasking. 

I notatet gir ESMA konkrete «do’s and don’ts» for kommunikasjon om bærekraftsstrategier. Overordnet anbefales det å tydeliggjøre hva strategien innebærer i praksis, hvor bindende ESG-faktorene er, hvilket ambisjonsnivå som ligger til grunn, og om vurderingene baseres på enkel eller dobbel vesentlighet. ESMA understreker også behovet for klart og enkelt språk, særlig ved beskrivelse av kriterier og terskler for eksklusjoner, og fraråder bruk av «ESG-integrering» som et overordnet paraplybegrep uten nærmere presisering. 

8. januar offentliggjorde de europeiske finanstilsynsmyndighetene EBA, ESMA og EIOPA (ESA-ene) felles retningslinjer for ESG stresstesting, iht. artikkel 100 (4) i kapitalkravsregelverket og artikkel 304c(3) i solvensregelverket. Retningslinjene legger føringer for hvordan Finanstilsynet vil gjøre ESG stresstester fremover og vil gjelde fra 1. januar 2027. De gjelder på en såkalt «følg eller forklar» basis, som innebærer at Finanstilsynet har mulighet til å forklare ESA-ene hvorfor de ev. ikke ønsker å følge disse retningslinjene. Administrasjonen har ikke mottatt noen indikasjoner på at Finanstilsynet vil ønske å gjøre dette og regner med at disse retningslinjene vil være førende for Finanstilsynets ESG stresstesting fra og med neste år.  

Kommisjonen har sendt ut to utkast til detaljerte regler knyttet til forordningen om ESG-rangeringer. Fristen for høringen er 13. februar. ESG-forordningen ble vedtatt i 2024, men er enda ikke tatt inn i norsk rett.  Forordningen er merket som EØS-relevant. 

Høringen knytter seg til regler for straffegebyr, tvangsmulkt og tilsynsgebyr for tilbyderne av ESG-rangerer. Det foreslås konkrete retningslinjer for ESMA for bøter og tvangsmulkt, og prosessuelle krav i arbeidet. I tillegg legger forslaget opp til hva slags typer gebyr som skal betales (engangsgebyr, registering, anerkjenning, årlig tilsynsgebyr m.v.).

Da høringen for gjennomføringen av ESG-forordningen ble gjennomført, kom det frem at kun ett norsk foretak ville bli truffet av reguleringen. Administrasjonen planlegger følgelig ikke å besvare denne nye høringen.

EIOPA har publisert en høring med frist 17. april som omhandler samspillet mellom risikoreduserende tiltak og kapitalkrav tilknyttet naturskaderisiko i solvens II. Administrasjonen følger opp høringen med behandling de relevante fagutvalgene.  

29. januar sendte EBA forslag til endringer i veiledningen for differensiering av systemrisikobufferen.  

Endringene gjelder først og fremst tilpasning til at det i CRD6 (art. 133) åpnes for å benytte systemrisikobufferen for å forebygge eller redusere systemrisiko som oppstår som følge av klimaendringer. For å tilrettelegge for å kunne ta bedre hensyn til overgangsrisiko legger EBA opp til en mer granulær sektorinndeling (NACE nivå 2 eller mer granulær ved behov). For å kunne ta bedre hensyn til fysisk risiko introduserer EBA mer granulær geografisk inndeling (Local Administrative Unit – LAU, dvs. kommunenivå). I tillegg foreslår EBA enkelte justeringer basert på sin erfaring så langt. Dette innebærer, blant annet, at det åpnes for å differensiere systemrisikobufferen basert på metoden for å fastsette risikovektet beregningsgrunnlag for kredittrisiko (IRB/SA).  

Veiledningen forventes å ferdigstilles i første halvdel av 2026 og skal tre i kraft fra 6 måneder etter publisering av endelig veiledning. CRD6 er ikke er tatt inn i norsk rett, og at departementet forventer at dette gjøres i løpet av 2026. Norske myndigheter har heller ikke meldt inn «comply» til EBA for gjeldende versjon av retningslinjen.  

Administrasjonen følger opp høringen i de relevante fagutvalgene og planlegger å besvare høringen via de europeiske bransjeforeningene.