Medlemsnytt om bærekraftig finans

Finans Norge har publisert en oppdatert posisjon om finansnæringens rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn.  Ambisjonen om en rettferdig grønn omstilling ligger fast. Finansnæringen skal bidra ved å allokere kapital, prise risiko og gi råd som setter næringslivet i stand til å ta gode, langsiktige investeringsbeslutninger.  

Posisjonen understreker behovet for et godt samspill mellom finansnæringen, myndighetene og øvrig næringsliv for å lykkes med omstillingen. Den peker særlig på tre forutsetninger for at finansnæringen skal kunne bidra effektivt og ansvarlig:

1. Forutsigbare rammevilkår og politikk i tråd med fastsatte mål 
2. Risikodeling og effektive virkemidler som korrigerer markedssvikter 
3. Enkel tilgang til beslutningsrelevant informasjon  

Finans Norge oppfordrer medlemmene til å gjøre seg kjent med posisjonen. I tillegg til hele posisjonsnotatet er det utarbeidet mer lettfattelig materiell som kan benyttes i både intern og ekstern kommunikasjon.  

Ta gjerne kontakt dersom du ønsker mer informasjon eller har spørsmål knyttet til den oppdaterte posisjonen.

Høringen om forenklinger i regelverket for bærekraftsrapportering (Regnskapsloven), som følger av Omnibus I, ble avsluttet 17. april. Finans Norge leverte høringssvar og ga i tillegg innspill til NHO. Departementet mottok en rekke høringssvar fra næringsliv, organisasjoner og myndigheter.  

Det er bred støtte til hovedretningen i forslaget, særlig knyttet til behovet for forenkling av rapporteringskravene. Samtidig peker flere aktører på utfordringer knyttet til tilgangen på relevante data og behovet for frivillig bærekraftsrapportering for foretak som faller utenfor virkeområdet. Enkelte aktører, deriblant Finansforbundet, ser på endringene i virkeområde med bekymring, og ber departementet se på forenklede krav for de selskapene som faller utenfor.  

Finansdepartementet arbeider nå med å bearbeide innspillene fra høringen. Administrasjonen forventer at regjeringen vil fremme en lovproposisjon for Stortinget før sommeren.

EU-kommisjonen publiserte 6. mai utkast til reviderte ESRS-er og VSME, med en konsultasjonsfrist 3. juni 2026. Forslaget er en del av oppfølgingen av Omnibus I-prosessen, og har som mål å redusere kompleksitet og rapporteringsbyrde.  

Endringene omfatter blant annet tydeliggjøring av vesentlighetsvurderinger (særlig rammene for en «top down-approach»), økt fleksibilitet i rapporteringsnivå, og presiseringer knyttet til hva slags informasjon som kan utelates. Det legges også større vekt på at rapporteringen skal gi beslutningsrelevant informasjon, og at virksomheter ikke skal rapportere uvesentlige forhold. Forslaget innebærer videre justeringer i kravene til rapportering av klimagassutslipp, omstillingsplaner og forventede finansielle effekter. Kommisjonen åpner blant annet for større bruk av estimater og mer fleksibilitet i valg av metodikk. Videre legger EU-kommisjonen opp til at det som hovedregel skal rapporteres kvantitative forventede finansielle konsekvenser, men med mulighet for å unnlate denne rapporteringen hvis ulike forhold er til stede.  

For finansnæringen vil resultatet være viktig, både for egen rapportering og i vurdering av kunder og investeringer. Finans Norge jobber aktivt med å gi innspill til de foreslåtte endringene i ESRS gjennom de europeiske bransjeorganisasjonene for bank og forsikring. Finans Norge engasjerer seg også i høringen om den frivillige standarden for bærekraftsrapportering som er forventet å få et større nedslagsfelt i lys av endringene i ESRS-ene. 

4. juli 2025 vedtok EU-kommisjonen forenklinger av taksonomien. På grunn av forlenget refuseringsperiode var det knyttet usikkerhet til når endringene ville tre i kraft. Forenklinger i taksonomiregelverket er nå innført i norsk rett etter at EØS-komiteen 30. april 2026 innlemmet forordning (EU) 2026/73 i EØS-avtalen. Finanstilsynet gjennomførte regelverket i norsk rett via endringsforskrift til lov om bærekraftig finans, med ikrafttredelse 4. mai 2026. Reglene innebærer forenklinger i taksonomiens rapporteringsmaler, med færre datapunkter, og gir både finansielle og ikke-finansielle foretak adgang til å unnlate vurdering av tekniske screeningkriterier for eksponeringer og aktiviteter som ikke er økonomisk vesentlige.

EU‑kommisjonen har gjennomført høring av forslag til revisjoner av taksonomiens delegerte rettsakter for klima og miljø. Formålet er å gjøre regelverket enklere å anvende gjennom forenkling av krav, tydeligere formuleringer og bedre samordning med eksisterende EU‑regelverk, for eksempel bygningsenergidirektivet. Forslagene innebærer blant annet en betydelig forenkling av kriteriene for ikke vesentlig skade (Do No Significant Harm vurderingene (DNSH)) på tvers av sektorer. Samtidig omfatter revisjonen ikke taksonomiaktivitetene innenfor finansierings- og forsikringsvirksomhet. 

I høringssvar til kommisjonen utrykker Finans Norge støtte til formålet med EUs taksonomi og kommisjonens arbeid med å forenkle og tydeliggjøre de tekniske kriteriene, men understreker at regelverket fortsatt gir betydelige praktiske og metodiske utfordringer for finansnæringen. Finans Norge etterlyser mer fleksible krav til DNSH og Minimum Social Safeguards, særlig for boliglån og privatkunder hvor datatilgangen er begrenset og nasjonalt regelverk allerede dekker formålet. Det pekes også på behov for bedre sammenheng mellom taksonomikriteriene for rehabilitering og eierskap til bygg, for å stimulere til energieffektiviseringsoppgraderinger. I tillegg fremheves behovet for bedre samordning med annet EU-regelverk, mer praktisk veiledning, større fleksibilitet i dokumentasjonskrav og økt bruk av estimater. EU-kommisjonen planlegger å vedta regelverket i løpet av andre kvartal 2026. 

Kommisjonen publiserte 4. mars en anmodning om teknisk rådgivning til de europeiske tilsynsmyndighetene. Rådgivningen skal primært fokusere på finansielle nøkkeltall (KPI-er) og andre målrettede tekniske endringer i taksonomiregelverket, med sikte på å forenkle og forbedre anvendbarheten av taksonomirapporteringen. I brevet peker kommisjonen særlig på driftskostnadsindikatoren (OpEx) for ikke‑finansielle foretak, nøkkeltall for provisjoner og gebyrer samt handelsportefølje (Trading Book) for kredittinstitusjoner, og nøkkeltall knyttet til forsikrings- og gjenforsikringsvirksomhet (underwriting). Imidlertid åpnes det også for forslag til andre målrettede forenklinger og forbedringer, for eksempel forenkling av rapporteringsmalene.  

Kommisjonen åpner også for forslag til andre målrettede forbedringer, inkludert forenkling av rapporteringsmalene. Tilsynsmyndighetene er bedt om å gi sine innspill innen oktober 2026, og Kommisjonen tar sikte på å fullføre gjennomgangen av regelverket innen første kvartal 2027, med ikrafttredelse i tredje kvartal 2027. Finans Norge følger arbeidet gjennom europeiske bransjeorganisasjoner og har gitt innspill, blant annet for skadeforsikring. 

Finansdepartementet og Energidepartementet har publisert anbefalte terskelverdier de 15 og 30 prosent mest energieffektive byggene i Norge, som skal bistå norske foretak med å vurdere om eiendommer oppfyller EUs taksonomikriterier for anskaffelse og eierskap av bygninger. Terskelverdiene gjelder for bygninger oppført før 31. desember 2020, og er tilpasset ny energimerkeforskrift fra 1. januar 2026. Verdiene erstatter terskelverdiene fra juni 2025 og innebærer en vesentlig oppmykning. 

En oppdatert og konsistent definisjon av nesten nullenergibygninger (nZEB) er viktig for å avgjøre hvilke bygg som kvalifiserer for grønne lån, grønne obligasjoner og taksonomirapportering. Dagens definisjon er ikke tilpasset den nye energimerkeordningen fra 2026, noe som skaper utfordringer både for eksisterende bygg og nye prosjekter. 

Dette gjelder særlig bygg oppført etter 31. desember 2020 som får nytt energimerke, og bygg som prosjekteres i dag med mål om å oppfylle nZEB-kravene. For å sikre lik behandling er det viktig at nZEB-definisjonen og terskelverdiene for energieffektivitet bygger på samme beregningsmetodikk. Det er foreløpig uklart når en oppdatert definisjon vil foreligge, og administrasjonen er i dialog med relevante departementer om saken. 

Overgangen til ny energimerkeordning innebærer at gammel og ny metodikk eksisterer side om side. Dette skaper praktiske utfordringer, særlig fordi eldre energimerker ikke lar seg sammenligne direkte med de nye terskelverdiene. 

Finans Norge vil derfor, sammen med en arbeidsgruppe med representanter fra medlemsvirksomhetene, vurdere hvordan dette kan håndteres i praksis. Ambisjonen er å publisere en oppdatert veileder for vurdering av taksonomiforenlig eiendom før sommeren. 

Finansmarkedsmeldingen 2026 ble lagt frem 24. april. Meldingen redegjør for utviklingen i finansmarkedene og finansmarkedspolitikken, og omtaler blant annet bærekraftsrisiko og regulatorisk utvikling i EU. Overordnet sett er Finans Norge positive til at regjeringen anerkjenner at særnorske rammevilkår er negativt for konkurranseevnen, og at regjeringen ønsker å bidra til en robust og konkurransedyktig næring. Samtidig inneholder meldingen få konkrete forslag som kan styrke finansnæringen og dens evne til å bidra til vekst og verdiskapning i Norge. 

På bærekraftsområdet er det begrenset med ny informasjon. Meldingen viser i hovedsak til eksisterende regelverksutvikling, herunder Omnibus I og endringer i kapitalkravsregelverket, samt økt oppmerksomhet om naturrisiko. Det fremheves også at foretak som ikke er omfattet av rapporteringsplikt anbefales å rapportere frivillig etter etablerte standarder, som VSME og ESRS.  

For finansnæringen gir meldingen dermed i hovedsak en statusoppdatering, heller enn nye føringer for arbeidet med bærekraftig finans. 

Finans Norge jobber sammen med NHO, Revisorforeningen, Regnskap Norge, NHO Byggenæringen, Bits og Brønnøysundregistrene for å sikre bedre tilgjengeliggjøring og mer effektiv tilgang til frivillig rapportert bærekraftsinformasjon. Arbeidet omfatter både næringspolitisk dialog med myndighetene og utvikling av løsninger for rapportering og datadeling. 

Som del av arbeidet utvikler Brønnøysundregistrene en «proof of concept»-løsning for mottak og deling av bærekraftsdata, basert på VSME-standarden og et standardisert dataformat. Det planlegges også et webinar på sensommeren med mål om å øke kjennskap til VSME-standarden og gi veiledning til foretak som ønsker å rapportere frivillig.  

Finans Norges klimarapport 2026 viser at forsikringsselskapene har erstattet 42,3 milliarder kroner i vær- og naturskader på bygninger og innbo de siste ti årene. Skadestatistikken viser at nesten alle typer vær- og naturskader øker i omfang. Særlig har skader knyttet til kraftig nedbør i byer og tettsteder økt, og står for rundt halvparten av de samlede erstatningene. Erstatningene gir bare et delvis bilde av de samlede kostnadene, ettersom også skader på biler, infrastruktur, statlige bygg og avbruddstap bidrar til en langt høyere totalregning. 

Utviklingen henger sammen med et våtere og mer ekstremt klima, og store enkelthendelser som bidrar til høyere kostnader. Samtidig peker rapporten på at forebygging er avgjørende for å begrense skadeomfanget fremover, og at investeringer i forebyggende tiltak kan gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. 

NGFS har publisert en pakke med tre dokumenter for å støtte vurderingen av naturrelatert finansiell risiko. Formålet er å gi sentralbanker og tilsynsmyndigheter praktiske verktøy for å integrere naturrelaterte risikoer i sitt arbeid. Pakken bygger videre på NGFS’ konseptuelle rammeverk for naturrelatert finansiell risiko fra 2024, og består av et teknisk notat om naturrelaterte data, et notat om modelleringsverktøy for naturscenarier, samt et notat om tilsynspraksis. Arbeidet reflekterer en bredere utvikling der naturrisiko i økende grad integreres i finansielle analyser og tilsyn, og gir et grunnlag for videre arbeid med å operasjonalisere naturrelatert risiko i finanssektoren.

Med Italia i spissen har en gruppe «industrivennlige» EU-land foreslått å sette kvotesystemet på pause inntil videre. Åtte europeiske land, inkludert de nordiske landene Sverige, Finland og Danmark, har advart kraftig mot denne utviklingen. På et toppmøte i mars la EU-Kommisjonen frem ulike strakstiltak. I juli 2026 skal EU-Kommisjonen legge frem en større evaluering av ETS. 

Selv om EU ETS ikke har vært et hovedtema innen bærekraftig finans, er utviklingen svært relevant for finansnæringen. EU ETS påvirker utslippskostnader, investeringsbeslutninger og rammebetingelser for omstilling i sentrale sektorer. Flere aktører, blant annet i næringslivet, har vært tydelige på behovet for forutsigbarhet i kvotemarkedet og viktigheten av å opprettholde et velfungerende system for prising av utslipp. NHO støtter EU ETS og har blant annet vært del av et nordisk brev til von der Leyen for å støtte ordningen.  

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har lansert et initiativ for å forenkle EUs rammeverk for tilsynsrapportering. Initiativet består av to høringer: én om reviderte krav til tilsynsrapportering og én om benchmarking av kredittrisiko og IFRS 9. 

Når det gjelder bærekraft, er særlig ESG‑rapporteringen (modul 7) relevant. Her foreslås et modulbasert rammeverk som skal sikre mer harmoniserte og relevante data om bankenes eksponeringer mot ESG‑risiko. Forslaget bygger på prinsippene om proporsjonalitet og materialitet, med: 

• et fullt sett med ESG‑maler for store børsnoterte og store ikke børsnoterte banker
• forenklet sett med ESG maler for andre institusjoner og store datterselskaper
• én sterkt forenklet mal (D 01.01) for små og ikke-komplekse (SNCIs) og andre ikke børsnoterte banker 

I forslaget legger EBA til grunn prinsippene om proporsjonalitet og materialitet, og viser til pågående forenklingsprosesser, herunder Omnibus I. For eksempel er krav om å rapportere Green Asset Ratio fjernet, i likhet med det som ble foreslått i fjorårets høring om endringer i pilar 3-kravene.

Forskrift om energikartlegging gjelder foretak med en årlig energibruk på minst 2,5 GWh, og innebærer krav om å gjennomføre en systematisk kartlegging av energibruken i virksomheten. Kartleggingen skal dekke minst 90 prosent av energibruken og være basert på oppdaterte og sporbare data. Resultatene skal rapporteres til myndighetene gjennom en egen digital løsning. Frist for å gjennomføre og rapportere energikartleggingen er 1. oktober 2026, og kravene gjelder deretter minst hvert fjerde år. 

Kravene gjelder et anslått omfang på rundt 2 000 norske virksomheter, spesielt innen energiintensiv industri, eiendom og transport, men også større aktører i finansnæringen. Regelverket innebærer dermed et nytt krav til systematisk oppfølging av energibruk, og er en del av myndighetenes arbeid med å redusere energibruken og legge til rette for energieffektivisering i næringslivet. 

Familie- og kulturkomiteen avga 26. mai innstilling om «Endringer i markedsføringsloven mv (gjennomføring av direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet)». Komiteen støtter formålet med endringene; å «styrke forbrukervernet og legge bedre til rette for at forbrukere kan treffe informerte og bærekraftige valg, samtidig som det sikres mer like konkurransevilkår for næringsdrivende i det indre marked.»

Flertallet i komiteen bemerker at tydelige og forutsigbare regler er viktig. Flertallet påpeker samtidig at regelverket må praktiseres på en måte som «ikke påfører næringslivet unødvendig byråkrati eller administrative byrder.» Videre påpeker flertallet at det er viktig at håndhevingen av regelverket er tydelig, forutsigbar og forholdsmessig. Et mindretall i komiteen ønsker å tydeliggjøre Svanemerkets rolle. Finans Norge var blant fem aktører som leverte høringsuttalelse til komiteen, der blant annet forutsigbarhet og samstemt tilsynspraksis ble løftet.  

Det legges opp til samme ikrafttredelsesdato som EUs medlemsstater ved gjennomføringen av direktivet i norsk rett, dvs. 27. september 2026. Forutsetningen er at endringsdirektivet formelt innlemmes i EØS-avtalen, og at Stortinget samtykker til innlemmelsen.  Nærmere ikrafttredelsesdato vil vurderes etter at Stortinget har behandlet lovproposisjonen. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 11. juni.  

The Taskforce on Inequality and Social-related Financial Disclosures (TISFD) har publisert en første versjon av et rammeverk for rapportering av sosiale forhold. Rammeverket skal bidra til at virksomheter og finansinstitusjoner i større grad identifiserer og rapporterer påvirkning, risiko og muligheter knyttet til mennesker og samfunn. Rammeverket bygger på erfaringene fra TCFD og TNFD, og skal bidra til mer sammenlignbar og beslutningsrelevant rapportering. Betaversjonen inneholder overordnede prinsipper og anbefalinger, og vil videreutvikles med mer detaljerte krav frem mot en endelig versjon i 2027.

FNs miljøprogram sitt finansinitiativ (UNEPFI) har nylig oppdatert sin «ESRS Topics Mapping»-veiledning, samt lansert veiledning for banker i rapportering i henhold til ESRS-ene («Guidance for Banks on ESRS Implementation» og ESRS-brukermanual («ESRS Disclosure Module & User Manual»). UNEPFI har tatt utgangspunkt i utkast til de reviderte standardene (2025). Målet med veiledningen er å gi finansnæringen, og særlig bank, målrettede råd i mangel av en sektorspesifikk standard og å sikre likere og mer sammenlignbar rapportering. Veiledningen har særlig fokus på gjennomføring av vesentlighetsvurderinger.