Medlemsnytt om bærekraftig finans

16. desember vedtok EU-parlamentet Omnibus I-direktivet, som gjennomfører endringer i bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD) og aktsomhetsdirektivet (CSDDD) fra 2026 og utover. Endringene i taksonomien som skal gjelde for 2025 er allerede vedtatt. 

De viktigste vedtatte endringene knytter seg til virkeområde for CSRD og omstillingsplaner i CSDDD. EU-parlamentet går inn for at selskaper med mer enn 1000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning omfattes av kravet til lovpålagt rapportering (CSRD). Videre fjernes kravet til omstillingsplaner i sin helhet fra CSDDD, mens rapporteringskravet består i CSRD. I tillegg innføres det «review clause», hvilket innebærer at tematikken skal vurderes innen en gitt tidsfrist, knyttet til virkeområde for både CSRD og CSDDDD, og for et felles sivilrettslig system for CSDDD.

Se også nyhetssak: Omnibus I vedtatt: Færre selskaper må rapportere

EFRAG oversendte 3. desember forslag til reviderte rapporteringsstandarder til Kommisjonen. Forslaget bidrar til betydelig forenkling for selskapene som blir lovpålagt rapportering etter bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD). Forslaget fra EFRAG innebærer en rekke strukturelle grep for å forenkle rapporteringen, blant annet for å unngå dobbeltrapportering. EFRAG har også forenklet både prosess og rapportering for dobbel vesentlighetsanalyse, herunder forventede finansielle kostnader («anticipated financial effects»). 

• Se også nyhetssak: 1073 til 320 datapunkter: EFRAG kutter i rapporteringskrav

Forenklingene i taksonomien som ble vedtatt 4. juli 2025 innebærer at foretak skal kunne velge mellom å benytte de vedtatte forenklingene for rapporteringen for regnskapsåret 2025 eller benytte de samme reglene som de benyttet for regnskapsåret 2024.

• Les mer om forenklingene i nyhetssak: EU taksonomi: Disse forenklingene vil lette rapporteringsbyrden

På grunn av utvidet refuseringsperiode og innsigelser fra enkelte parlamentsmedlemmer har det vært knyttet usikkerhet til når disse endringene formelt tre i krav. Nå har Parlamentet bekreftet de ikke vil komme med innsigelser til den delegerte rettsakten, og at etter planen vil den gjelde fra 1.januar 2026.

Den 17. desember publiserte EU-kommisjonen en FAQ som tar for seg en rekke spørsmål knyttet til implementeringen. Administrasjonen har foreløpig ikke fått anledning til å se på det i detalj, men oppfordrer medlemmer til å ta kontakt dersom noe er uklart.

Den 7. november la Kommisjonen frem en «Call for evidence» for å innhente innspill til den mer omfattende revideringen av taksonomen. Målet er å forenkle de tekniske screeningkriteriene og sikre «klarhet, brukervennlighet, juridisk forutsigbarhet og kostnadseffektivitet». Kommisjonen påpeker at enkelte av kriteriene har vært vanskelige å iverksette i praksis, og at utfordringen går på tvers av ulike interessenter (rapporterende foretak, finansnæringen, revisorstanden, myndigheter m.v.). Kommisjonen skriver at de vurderer «målrettede endringer» som kan inkludere justeringer av spesifikke tekniske screeningkriterier, forbedrede definisjoner, tydeligere krav for å bevise etterlevelse med et krav, fjerning av dobbeltrapportering og tydeligere referanser til relaterte EU-regelverk.

• Les også: Finans Norge støtter revidering av EUs taksonomi
• Les også: Finans Norges høringssvar

Finans Norge har publisert en veileder for å bistå finansforetak som skal vurdere om en eiendom er miljømessig bærekraftig i tråd med EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter. Veilederen gjelder spesifikt for aktiviteten anskaffelse og eierskap av bygninger, for miljømålet vesentlig bidrag til begrensninger av klimaendringer. Målet er å forenkle rapporteringen for finansforetak, samt bidra til økt sammenlignbarhet gjennom en mer harmonisert fremgangsmåte. Veilederen inkluderer anbefalinger for rapporteringsåret 2025. På grunn av flere pågående endringer i regelverket vil det være behov for å oppdatere veilederen med nye anbefalinger i 2026.

• Les også: Nå blir det enklere å vurdere bærekraftige bygg

Energimerkeordningen og tilhørende beregningsmetodikk revideres med virkning fra 01.01.2026. Innføringen av den nye energimerkeordningen medfører endret beregningsmetodikk som blant annet omfatter vektingsfaktorer for ulike energibærere. Dette påvirker valg av terskelverdier når en skal vurdere taksonomiforenlig eiendom.

Energimerker utarbeidet med ny metodikk må vurderes opp mot vektede terskelverdier, mens energimerker utarbeidet med eksisterende metodikk må vurderes opp mot uvektede terskelverdier. Siden energimerker har varighet på ti år, vil det i en periode fremover sameksistere energimerker basert på både gammel og ny metodikk.

I den nylig publiserte veilederen for taksonomiforenlig eiendom anbefales det å bruke uvektete terskelverdier for 2025-rapporteringen, siden disse er kompatible med eksisterende energimerkeordning. For 2026 må man enten bruke vektede terskelverdier, som innebærer at eksisterende energimerker må konverteres til ny metodikk, eller operere med to sett med terskelverdier. Administrasjonen er i løpende dialog med Enova for å komme frem til en praktisk løsning på denne utfordringen.

I tillegg vil det sannsynligvis komme endringer i allerede publiserte terskelverdier. Energidepartementet publiserte sommeren 2025 et sett med vektede terskelverdier som hensyntar metodikk i revidert energimerkeordning. Finans Norge er kjent med at det sannsynligvis er feil i disse terskelverdiene, og forventer at det vil publiseres reviderte terskelverdier. Det samme gjelder NZEB-definisjonen, som må oppdateres for å være kompatibel med ny energimerkeordning. Administrasjonen er i dialog med de relevante departementene for å få dette på plass til 2026-rapporteringen.

Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF) har nylig integrert nye utslippsfaktorer fra CEDA i sin database. Disse skal være av høyere kvalitet og bidra til å løse noen av de utfordringene som har vært forbundet med Exiobase-faktorer. Finans Norges veileder for finansierte klimagassutslipp bygger på PCAF-metodikken og ble i 2024 oppdatert med anbefalinger knyttet til bruk av de Exiobase-baserte utslippsfaktorene..

Finans Norge presiserer at det ikke er i strid med veilederen å benytte CEDA-faktorer for 2025-rapporteringen, og har nettopp publisert en nyhetssak som redegjør for disse forholdene.

Se også: Nye utslippsfaktorer: Hva betyr det for rapporteringen?

19. november 2025 la Kommisjonen frem utkast til revidert SFDR. Målet med offentliggjøringsforordningen er å bidra til å unngå grønnvasking og sikre transparens om investeringsprodukter. Gjennom evalueringen av gjeldende SFDR er det blitt tydelig at reglene og rapporteringen er for kompleks, både for tilbyderne og kundene, og at rapporteringskategoriene er blitt brukt som en merkeordning. EU ønsker med revideringen å bidra til forenkling og tydeliggjøring av regelverket. I forslaget som er lagt frem foreslår Kommisjonen at porteføljeforvaltning og investeringsrådgivere tas ut av virkeområde. Videre foreslås det generelt forenklede og harmoniserte rapporteringskrav. Av rapportering på foretaksnivå er det kun publisering av policyer som viser hvordan bærekraftsrisiko er integrert i investeringsbeslutningsprosessen som er oppretthold. Videre foreslås det innført tre kategorier, som alle inkluderer både miljømessige og sosiale krav. Hver kategori krever at minst 70% av investeringene følger kriteriene for kategorien, kombinert med ulike eksklusjonskrav. De tre kategoriene er: «transition», «ESG basic» og «sustainable».

Finans Norge støtter en revidering av SFDR for å sikre at regelverket er mer formålstjenlig utformet. Administrasjonen vurderer at forslaget i all hovedsak bidrar til positive endringer i et komplisert regelverk, og jobber i skrivende stund med å innhente innspill fra medlemmene for å besvare høringen på nyåret.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) lanserte 24. oktober 2025 en offentlig høring i forbindelse med revisjon av retningslinjene for SREP og tilsynsbasert stresstesting. De reviderte retningslinjene foreslår å integrere ESG-elementer i tilsynsprosessen på flere måter:

• I SREP og tilsynsbasert stresstesting skal ESG-faktorer vurderes som del av de underliggende risikoene bankene står overfor.
• Banker forventes å ha robuste rammeverk for identifisering, vurdering og styring av ESG-risikoer. Tilsynsmyndigheter skal vurdere om institusjonene har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å håndtere disse risikoene.
• ESG skal ikke behandles som et separat tema, men integreres i kjerneelementene som inngår i SREP-vurderingen. Det betyr at når tilsynsmyndighetene vurderer en banks forretningsmodell eller interne styring, må de også vurdere hvordan ESG-faktorer er innarbeidet. Videre får tilsynsmyndighetene mandat til å se på hvordan ESG-risikoer kan materialisere seg og påvirke kapital, likviditet og funding.
• EBA skriver at de reviderte SREP-retningslinjene skal bygge videre på, og være konsistente med, de nylig vedtatte Guidelines on the management of ESG risks.

Administrasjonen gir innspill til høringen via våre europeiske bransjeorganisasjoner.

Finanstilsynet har gjennomført et dokumentbasert tematilsyn for å undersøke etterlevelse av bærekraftskravene i MiFID II. Rapporten «Tematilsyn om etterlevelse av bærekraftskravene i MiFID II» som ble lagt ut 5. november oppsummerer funnene. Tilsynet viser «betydelige variasjoner» i hvordan foretakene håndterer og etterlever kravene. Det pekes særlig på forbedringspotensialet i å bedre forklare bærekraftsbegreper for kundene. Tilsynet påpeker videre at foretakene bruker ulike fremgangsmåter for å kartlegge kundepreferanser og at informasjonen ikke innhentes i tilstrekkelig grad. Videre viser tematilsynet at det er variasjon i hvordan bærekraftsrelaterte mål hensyntas i vurderingen av produktets målgruppe. De ni foretakene som deltok i den norske undersøkelsen, er blitt direkte kontaktet om funnene og vurderingene i et likelydende brev. Dette gjelder: DNB Bank ASA, Fokus Kapitalforvaltning AS, Grieg Investor AS, Norne Securities AS, Norse Securities AS, Prize Capital Markets AS, Sparebank 1 SMN, Sparebanken Norge (Sparebanken Vest) og Söderberg & Partners Wealth Management AS.

Taskforce on Nature-related Financial Disclosures har publisert en veiledning som viser hvordan selskaper kan integrere naturhensyn i sine overgangsplaner. Investorer etterspør stadig mer informasjon om hvordan selskaper håndterer naturrelaterte risikoer og muligheter, og veiledningen gir selskaper en praktisk ramme for å utvide overgangsplaner fra klima til natur, samt forslag til hvordan selskaper kan offentliggjøre informasjon om naturovergangsplaner på en konsistent måte. Videre pekes det på behov for videre utvikling av metoder og verktøy for å støtte selskapene i å bygge slike planer.