Medlemsnytt om bærekraftig finans

26. februar i år la Kommisjonen frem Omnibuspakke 1, med forslag om forenklinger i en rekke reguleringer innen bærekraftig finans. De siste månedene har det vært en rask utvikling, med mange viktige avklaringer. Noen av endringene er allerede vedtatt, mens andre fortsatt er til politisk behandling.

Les nyhetene:

• Oversikt over regelverksutviklingen: Rask utvikling i EUs forenklingsposess for bærekraftig finans
• Mulig forsinkelse av forenklinger i EU taksonomien

31. juli la EFRAG frem forslag til reviderte Europeiske rapporteringsstander (ESRS) med høringsfrist 30. september. Dette er standardene foretak som skal rapportere iht. bærekraftsrapporteringsdirektivet skal følge. Det er mange positive endringer, og Finans Norges administrasjon har i fellesskap medlemmene jobbet aktivt for å bidra i høringsarbeidet, særlig gjennom de europeiske bransjeorganisasjonene. Utkastet til ESRS-er reduserer rapporteringsbyrden, både gjennom å redusere punkter og å gjennomføre strukturelle grep. Eksempelvis foreslår EFRAG at rapportering på retningslinjer, tiltak og mål nå kan samles i ESRS 2 fremfor i hver tematisk standard. Videre foreslår også EFRAG at taksonomimalene kan legges i et vedlegg. I tillegg har EFRAG gjort en opprydning i språk og veiledning. 

Finans Norge er i all hovedsak positive til endringene, i særdeleshet de strukturmessige grepene og forenklingene i dobbel vesentlighetsanalyse. Finans Norge har vært særlig opptatt av å unngå dobbeltrapportering, finansnæringens behov for verdikjededata og dobbel vesentlighetsanalyse som et grunnprinsipp.

15. oktober la regjeringen frem forslag til statsbudsjett. Det foreslås blant annet økte klimaavgifter og en moderat økning til flom- og skredforebygging. Statsbudsjettet og regjeringens klimastatus- og plan («grønn bok») viser imidlertid at Norge har et økende utslippsgap, og at vi ikke ligger an til å nå målet om 10TWh redusert energibruk i bygg.

Finans Norge etterlyser en sterkere satsning på bærekraft, herunder prioritering av midler til Brønnøysundregistrene for effektiv innsamling og videreformidling av bærekraftsinformasjon. 

Les også:

• Finans Norges oversikt over saker av betydning for finansnæringen.
• Kari Olrud Moens første refleksjoner: Ingen store overraskelser er godt nytt for finansnæringen

Administrasjonen har igangsatt et prosjekt for å utarbeide en felles veiledning for vurdering av taksonomisamsvar for eksisterende eiendom opp mot kriteriet for betydelig bidrag til miljømål 1, begrensning av klimaendringer, i taksonomien. Det er etablert en arbeidsgruppe med deltagere fra medlemsmassen som bidrar i arbeidet.

Administrasjonens vurdering er at en felles fremgangsmåte vil kunne gi betydelig verdi for en stor andel av medlemsmassen, og bidra til mer sammenlignbar rapportering på tvers. Veilederen vil etter planen offentliggjøres i løpet av november. 

Regjeringen har sendt gjennomføring av bygningsenergidirektivet av 2024 i norsk rett på høring. Høringsfristen er 5. januar 2026, og Finans Norge akter å besvare høringen. Dersom direktivet blir vedtatt, vil det være harmoniserte regler i Norge og EU. Bygningsenergidirektivet er revidert flere ganger, blant annet i 2010, i 2018 og i 2024. Norge har i dag innlemmet 2010-direktivet gjennom EØS-avtalen, og tidligere i år besluttet regjeringen å innføre endringsdirektivet fra 2018. 

Regjeringen varslet i statsbudsjettet som ble lagt frem 15. oktober at de forventer at strømforbruket i 2030 vil være 5,6 TWh høyere enn målet Stortinget har vedtatt. De varslet også at de i gjennomføringen av bygningsenergidirektivet vil utarbeide en langsiktig strategi for renovering av bygninger som blant annet skal inneholde en sammenstilling av politikk og virkemidler som bidrar til energieffektivisering i bygg. 

I innspillet til energi- og miljøkomiteen på Stortinget anmoder Finans Norge om at den varslede planen må inneholde tiltak som adresserer hvordan man skal lukke gapet mellom vedtatt målsetning og faktisk reduksjon.

Finansdepartementet og Energidepartementet publiserte 24. juni anbefalte terskelverdier for energieffektivitet i bygninger, som skal hjelpe norske foretak med å vurdere om eiendommer oppfyller EUs taksonomikriterier for anskaffelse og eierskap av bygninger. Disse terskelverdiene gjelder for bygninger oppført før 31. desember 2020, og er utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I etterkant av publiseringen har det blitt stilt spørsmål rundt nivået for de 15 og 30 prosent mest energieffektive byggene. Her vises det til at terskelverdiene for enkelte bygningskategorier oppleves som strenge, og i enkelte tilfeller ligger høyere enn energimerke A-grensen i den nye energimerkeforskriften. 

Administrasjonen har vært i kontakt med NVE og Energidepartementet om denne problemstillingen, og er kjent med at det mest sannsynlig vil komme en revisjon av terskelverdiene ila. høsten 2025.

I statsrådet 17. oktober ble det klart at Norge, med forbehold om Stortingets samtykke, deltar i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning om europeiske grønne obligasjoner og frivillig offentliggjøring av opplysninger om obligasjoner som markedsføres som miljømessig bærekraftige, og bærekraftsrelaterte obligasjoner.

Før sommeren offentliggjorde Finanstilsynet en rapport om offentliggjøring av bærekraftsrelaterte opplysninger fra verdipapirforetak og fondsforvaltere, og 25. september offentliggjorde Finanstilsynet resultatet fra et tematilsyn hos åtte fondsforvaltere. Tematilsynet og rapporten gjennomgår Finanstilsynets vurdering av verdipapirforetakene og fondsforvalternes etterlevelse av offentliggjøringsforordningen (SFDR).

Noen poenger fra Finanstilsynet: 

• Det er viktig å skille tydelig mellom hvordan et produkt hensyntar bærekraftsrisiko (risikoen for at bærekraft kan påvirke avkastningen negativt) og produktets bidrag til bærekraftig utvikling 
• Det er viktig å ikke bruke et billedspråk som gir inntrykk av at produktene har bærekraftsegenskaper når de ikke har det (f.eks. bare vurderer bærekraftsrisiko) 
• Flere av retningslinjene for å identifisere, prioritere og håndtere bærekraftsrisiko er ufullstendige og/eller lite forståelige 

Kommisjonen er i gang med en revisjon av SFDRs nivå 1-regelverk. Det er ventet at dette vil offentliggjøres i siste kvartal 2025 eller første kvartal 2026.

4. august offentliggjorde de europeiske finanstilsynsmyndighetene (ESA-ene) en ny sammenstilling av svar på ofte stilte spørsmål (FAQ) til SFDR. Etter hva administrasjonen kan se, er det kun noen få nye svar. Interesserte kan se spesielt på spørsmål 30 og 31 til PAI-rapportering i kapittel 4 og spørsmål 29 og 30 til kapittel 5, rapportering fra finansielle produkter.

Den europeiske banktilsynsmyndigheten har fastsatt endelige retningslinjer for håndtering av ESG-risiko. Retningslinjene vil tre i kraft fra 11. januar 2026. For små og ikke-komplekse foretak vil retningslinjene tre i kraft fra 11. januar 2027. Finanstilsynet melder i en nyhetssak om at de vil legge retningslinjene til grunn og at de forventer at foretakene følger disse ved ikrafttredelse.

I januar i år besluttet regjeringen å etablere et samfunnsoppdrag for sirkulær økonomi. Hovedmålet for samfunnsoppdraget er at Norge i 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser. 

Det skal etableres et nasjonalt partnerskap for sirkulær økonomi, som blir styringsgruppe for samfunnsoppdraget. Partnerskapet skal bestå av ledere fra sentrale sektorer som næringsliv, kommuner, stat og sivilsamfunn. Deltakerne skal være likeverdige og bidra til strategisk retning, forankring og mobilisering i egne sektorer. Forskningsrådet skal stå for den daglige driften. 

Nasjonalt partnerskap for sirkulær økonomi oppnevnes av regjeringen og ledes av klima- og miljøministeren. Administrasjonen har overfor KLD gitt uttrykk for at Finans Norge er positive til å delta med finansnæringens erfaring og kompetanse inn i et slikt partnerskap.

Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter la 26. mai frem sin rapport «Ikke rett fram», som inneholder 79 anbefalte tiltak for å fremme en mer sirkulær økonomi. Klima- og miljødepartementet (KLD) sendte rapporten fra ekspertgruppen på en høring, som Finans Norge besvarte. Følgende punkter ble trukket frem i høringssvaret: 

• Å øke andelen reparasjoner er sentralt for å oppnå en sirkulær økonomi, og reparasjoner som dekkes av forsikringsoppgjør må omfattes av ekspertgruppens foreslåtte reparasjonsordning. 
• For reparasjoner som faller utenfor reparasjonsordningen, bør det innføres fritak for merverdiavgift ved omsetning av brukte varer og tilhørende reparasjonstjenester i forbindelse med forsikringsoppgjør. 
• Det bør innføres en plikt til å tilby brukte bildeler ved reparasjoner av kjøretøy, også innenfor garantitiden. 
• Det offentlige må ta et større ansvar for utvikling av en verdikjede for ombrukte byggevarer, og regelverket må tilpasses for å legge til rette for sirkulære valg ved rehabilitering av eksisterende bygg, samt gjenoppbygging etter skade.

UNEP FI og UNEP-WCMC (FNs miljøprograms senter for biologisk mangfold) har utarbeidet et notat som foreslår en metode for banker som ønsker å sette mål for å redusere sin negative naturpåvirkning. Arbeidet bygger videre på de tidligere publikasjonen fra Principles for responsible banking (PRB), Biodiversity target setting guidance og Nature target setting guidance, i tillegg til eksisterende rammeverk som Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) og The Science Based Targets Network (SBTN).