Den norske modellen for flytende rente gir både fleksibilitet for kundene og grunnlag for at bankene kan tilby boliglån med lang løpetid. Omtrent 80 prosent av befolkningen eier sin egen bolig, og de fleste av disse boligene er finansiert nettopp gjennom langsiktige lån med flytende rente. Modellen har dermed i en årrekke fungert svært godt for det norske samfunn.
Normalt følger bankene Finansklagenemndas vedtak selv når de er uenige, men i denne saken mener de prinsipielt at flertallets vurdering er feil. Finans Norge deler dette synet: Vi mener at dagens avtalevilkår for renteendring er lovlige og ikke urimelige.
Vilkårene for renteregulering bygger på en enighet mellom forbrukersiden og finansnæringen fra 1988. De er standardiserte og følger Finans Norges mønsteravtaler, noe som bidrar til reell konkurranse ved at forbrukerne møter like vilkår uavhengig av hvilken bank de velger. Dette har gjort det enkelt og oversiktlig å flytte boliglån mellom banker. Mindretallet i Finansklagenemnda redgjør etter vårt syn godt for dette.
Nemnda legger til grunn at vilkårene er urimelige fordi de ikke er tydelige nok, men uten å si noe om hvordan de burde vært utformet. Finans Norge tok allerede i 2024 initiativ til en tydeligere regulering av rentejustering i lovverket, og spørsmålet er for tiden til behandling i Justisdepartementet. Det er viktig å understreke at vårt formål, da som nå, ikke er at dagens praksis skal endres. Målet er derimot å fjerne tvilen om den norske renteendringsmodellen.
