Nettorenteinntekter økte med 3 prosent samlet sett i de seks største bankene fra andre kvartal til tredje kvartal 2026. Oppgangen skyldes en økning i netto rentemargin, det vil si netto renteinntekter som andel av rentebærende eiendeler, og fire av seks banker har også utlånsvekst i tredje kvartal.
Økning i styringsrenten påvirker rentemarginen
Oppgangen i netto rentemargin kommer etter hevingen av styringsrenten i mai, som bidro til å trekke ned rentemarginen i andre kvartal. Ved økninger i rentenivået stiger som regel finansieringskostnadene på bankenes markedsfinansiering fortløpende, men bankenes renteinntekter på utlån øker med et etterslep på grunn av bankenes varslingsfrist på 8 uker for rentehevinger. Tilsvarende er det forventet at hevingen av styringsrenten i september vil gi en noe økt rentemargin også i fjerde kvartal.
Dette er fortsatt lavt i historisk sammenheng. Med unntak av andre kvartal 2026 må vi tilbake til 2022 for å finne tilsvarende lavt nivå for de seks største bankenes netto rentemargin. Alle de seks bankene understreker at det fortsatt er press på netto rentemarginen som følge av sterk konkurranse i bankmarkedet.
I den nyeste utlånsundersøkelsen til Norges Bank for tredje kvartal melder bankene igjen om økt konkurranse innen både boliglån og foretakslån, som i foregående kvartaler i 2026. Bankene forventer også at konkurransen vil øke noe fremover. Det indikerer at konkurransen i det norske bankmarkedet er sterk.
Andelen provisjonsinntekter stabilit høyt
Provisjonsinntekter blir stadig viktigere for bankene, blant annet som følge av økt konkurranse i utlånsmarkedet. En bredere portefølje av tjenester er sentralt både for å konkurrere om kunder i et tøft marked og sikre flere inntektsstrømmer. De siste årene har provisjonsinntekter økt som andel av totale inntekter. Dette er en trend som har vært tydelig gjennom 2025, og som fortsetter i de tre første kvartalene av 2026.
De seks største bankenes provisjonsinntekter som andel av totale inntekter holdt seg stabilt på 20 prosent i tredje kvartal, det samme som i andre kvartal. Hvilke segmenter som driver utviklingen varierer mellom bankene, men provisjonsinntektene økte særlig innen forvaltning, forsikring og eiendomsmegling i tredje kvartal.
Utlånstapene øker moderat
Utlånstapene til de seks største bankene har falt i første halvår av 2026, etter å ha økte noe gjennom 2025. I tredje kvartal økte tapene noe, fra 0,06 prosent i andre kvartal til 0,10 prosent i tredje kvartal. Økningene i tap er bredt basert. Fem av de seks bankene rapporterer om høyere tap i tredje kvartal 2026 enn i foregående kvartal.
Det siste året har likevel utlånstapene blitt redusert med 26 prosent. Tapene er fortsatt under gjennomsnittet de siste 30 årene, målt som andel av totale utlån (0,17 prosent).
Beholdningen av tapsutsatte lån holdt seg på lave nivåer i de seks største bankene i andre kvartal. Andelen med lån som er klassifisert med betydelig økt risiko (trinn 2) eller misligholdt (trinn 3), holdt seg på om lag samme nivå, noe som tyder på at tapsrisikoen i utlånsporteføljene er lav.
Lønnsomheten faller litt
De seks største bankene hadde en samlet egenkapitalavkastning på 13,4 prosent i tredje kvartal, ned fra 13,6 prosent i foregående kvartal. Egenkapitalavkastningen er fremdeles over gjennomsnittet for norsk banksektor siden 1988 på 9 prosent. Den gode lønnsomheten er drevet av lave utlånstap og et sterkt fokus på kostnadseffektivisering.
Kostnadseffektiviseringen fortsetter
Bankene fortsetter arbeidet med å effektivisere driften, noe som begrenser veksten i driftskostnadene. Kostnadsgraden for de 6 største bankene falt i tredje kvartal. Etter å ha holdt seg omtrent uendret de siste tre kvartalene på 39 prosent, er den nå nede på 38 prosent, godt under gjennomsnittet de siste 30 årene (51 prosent). Fusjoner og andre engangseffekter har bidratt til å holde kostnadsgraden oppe for enkeltbanker i 2026. Flere av bankene har i tredje kvartal annonsert nye kostnadsprogrammer som inkluderer gjennom sluttpakker eller naturlig avgang.
Solide banker, og en svak reduksjon i kapitaldekningen
Alle de seks største bankene rapporterte om fortsatt høy kapitaldekning i tredje kvartal. Ren kjernekapitaldekning for de seks bankene falt marginalt fra 17,5 prosent i andre kvartal til 17,4 prosent i tredje kvartal. Nedgangen er drevet av en moderat økning i beregningsgrunnlaget, samtidig som nivået på ren kjernekapital er omtrent uendret fra foregående kvartal. Kapitaldekningen er fremdeles godt over både bankenes egne kapitalmål og kravene fra myndighetene. Uvektet kjernekapitaldekning økte noe fra 6,6 prosent i andre kvartal til 6,7 prosent i tredje kvartal, fortsatt godt over minstekravet på 3 prosent.
Kort om analysen:
Denne analysen bygger på tall fra kvartalsrapportene til de seks største norske bankene (DNB, Sparebanken Norge, SpareBank 1 Østlandet, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN og SpareBank 1 Sør-Norge). Samlet står disse bankene for om lag halvparten av utlånene i Norge. Datasettet gir derfor et godt bilde på utviklingen i norsk banksektor fra kvartal til kvartal. For en mer overordnet analyse av det norske bankmarkedet henviser vi til konkurransen i det norske bankmarkedet og våre sider med tall og fakta om norsk banknæring.