Foto: dudlajzov/Adobe Stock
Finans Norge har i dag avgitt høringssvar om IRB-risikovektgulvene for boliglån og næringseiendomslån. Finans Norge mener at fjorårets skjerpelse av boliglånsgulvet nå bør reverseres.
De gjeldende IRB-risikovektgulvene opphører ved utgangen av året, og Finanstilsynet har anbefalt en videreføring av dagens nivåer. Risikovektgulvet for boliglån ble i fjor kraftig skjerpet, mens risikovektgulvet for næringseiendomslån har vært uendret siden innføringen i slutten av 2020. Finansdepartementet vil snart treffe beslutning.
- Skjerpelsen av boliglånsgulvet, som trådte i kraft i juli i fjor, var ikke godt nok begrunnet med utviklingen i systemrisiko, slik EU-reglene krever. Vi ber ikke om en avvikling av gulvkravet, men om en tilbakeføring til nivået som gjaldt inntil juli 2025. Det vil styrke sammenhengen mellom faktisk systemrisiko og kapitalkravet for slik risiko, sier Henrik Andersen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Henrik Andersen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge. Foto: Finans Norge
- Med høye og bindende gulvkrav oppnår ikke bankene lavere risikovekter når de reduserer risiko. Høye og bindende gulvkrav er derfor til hinder for god risikostyring. Dagens høye boliglånsgulv gir slike uønskede virkninger, og gulvkravet bør derfor reduseres, sier Andersen.
De to gulvkravene for IRB-bankene er basert på en bestemmelse i EUs kapitalkravsforordning som er inntatt i EØS-avtalen. Kravene kan gjøres gjeldende for opptil to år av gangen. Skjerpelsen av boliglånsgulvet i fjor var så omfattende at blant annet Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) måtte foreta en nærmere vurdering.
- EBA motsatte seg ikke skjerpelsen, men fremla flere kritiske vurderinger. EBA fremhevet at skjerpelsen av boliglånsgulvet ikke kunne begrunnes med en klar risikoøkning. Dessuten understreket EBA at gulvkravet innebærer risiko for overlappende virkemiddelbruk fra norske myndigheter, og at slik overlapp bør unngås. EBA uttalte derfor at Finansdepartementet bør være rede til å gjøre om på beslutningen, fastslår Andersen.
- En slik skjerpelse forutsetter at myndighetene, i tråd med EU-reglene, har identifisert en klar økning i risiko. Men både EBA og Norges Bank har påpekt at risikoen ikke hadde økt forut for skjerpelsen, og vi anser at risikoen tvert imot har avtatt de senere årene. Det skyldes særlig det brede fallet i husholdningenes gjeldsbelastning. Skjerpelsen av boliglånsgulvet hadde ikke grunnlag i en identifisert risikoøkning og er etter vår vurdering ikke i samsvar med EU-regelverket, sier Dag Henning Jacobsen, fagdirektør i Finans Norge.
I høringsuttalelsen viser Finans Norge også til at Finansdepartementet har skjerpet kapitalkravene for mindre og mellomstore banker som benytter standardmetoden utover det som følger av EUs nye hovedregler for lån med pant i fritidsboliger og næringseiendom. Finans Norge argumenterer for at disse skjerpelsene bør opphøre ved at hovedreglene snarlig gjennomføres fullt ut i norsk rett.
- En reversering av skjerpelsen av IRB-risikovektgulvet for boliglån, kombinert med en full gjennomføring av standardmetodens hovedregler, vil bidra til både forenklinger, harmonisering og bedre samsvar mellom risiko og krav. Det vil også understøtte arbeidet på EU-nivå med et mer velfungerende indre marked og styrket konkurranseevne for europeisk banknæring. Dessuten vil dette kunne gi noe lavere renter på slike lån, avslutter Andersen.
