Foto: Finanstilsynet
Finans Norge ber om større åpenhet om hvordan bankenes kapitalkrav fastsettes. Kravene bør gjenspeile faktisk risiko og ikke føre til at samme risiko dekkes flere ganger.
Finans Norge har sendt innspill til Finanstilsynets utkast til revidert veiledning om vurdering av bankenes risiko og kapitalbehov, den såkalte SREP-veiledningen.
Finanstilsynet oppdaterer veiledningen jevnlig og inviterte Finans Norge og banknæringen til å kommentere årets utkast. Finans Norge setter stor pris på denne muligheten til å bidra i prosessen.
– Vi har en god og konstruktiv dialog med Finanstilsynet om utviklingen av SREP-veiledningen. Det er positivt at banknæringen blir involvert og at vi får anledning til å gi innspill før veiledningen ferdigstilles sier Henrik Andersen, direktør i Finans Norge.
SREP er Finanstilsynets samlede vurdering av den enkelte banks risiko og kapitalbehov. Pilar 1 omfatter de generelle kapitalkravene. I tillegg kan Finanstilsynet gjennom SREP fastsette individuelle tilleggskrav under pilar 2 for risiko som ikke, eller bare delvis, er dekket under pilar 1.
Finans Norge har lenge etterlyst større åpenhet om hvordan Finanstilsynet fastsetter pilar 2-krav. Det siste året har tilsynet gitt mer informasjon om blant annet stresstestene som benyttes til å fastsette pilar 2-krav. Det er positivt. Finans Norge mener likevel at det fortsatt er behov for større transparens om metodene og modellene som ligger til grunn for kapitalkravene.
– Bankene bør kunne forstå hvilke konkrete risikoforhold som ligger bak kapitalpåslag, hvordan påslag beregnes og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere det. Veiledningen bør derfor gi mer informasjon om beregninger, data og modeller, samt hvilke prinsipper og kriterier som ligger til grunn når Finanstilsynet bruker skjønn sier Katrine Olsen, fagsjef i Finans Norge.
Finans Norge er også opptatt av at samme risiko ikke dekkes flere ganger gjennom ulike kapitalkrav. Når kravene under pilar 1 skjerpes og i større grad dekker risiko som allerede er dekket av pilar 2-krav, bør dette gjenspeiles i vurderingen av pilar 2. Finans Norge mener også at Finanstilsynet bør ta hensyn til risiko som allerede dekkes gjennom bufferkrav, slik at ikke den samme risikoen dekkes flere ganger.
Samtidig bør systemet gi bankene insentiver til å redusere risiko. Dersom økt risiko kan gi høyere krav, bør redusert risiko tilsvarende kunne gi lavere krav. Bankene bør derfor kunne få revurdert pilar 2-kravet også mellom de ordinære SREP-vurderingene dersom risikoen endres vesentlig.
– Kapitalkravene bør gjenspeile bankenes faktiske risiko. Det betyr at den samme risikoen ikke bør telles flere ganger. Det betyr også at tiltak som faktisk reduserer risikoen, bør kunne redusere kapitalkravet understreker Andersen.
Et annet sentralt tema i årets innspill er kapitalkravsmarginen. Kapitalkravsmarginen er en tilsynsforventning og ikke et bindende kapitalkrav. Finans Norge mener dette skillet bør komme tydeligere frem i veiledningen. Kapitalen som holdes for å møte forventningen, skal kunne brukes dersom risikoen den er ment å dekke, materialiserer seg.
Det kan være både fordeler og ulemper ved at Finanstilsynet offentliggjør kapitalkravsmarginen for den enkelte bank. Offentliggjøring gir markedet informasjon og kan bidra til transparens og markedsdisiplin. Samtidig kan offentliggjøringen føre til at markedet oppfatter kapitalkravsmarginen som et bindende kapitalkrav, selv om den formelt sett er en tilsynsforventning.
Finans Norge mener hensynet til et tydelig skille mellom bindende kapitalkrav og tilsynsforventninger bør veie tyngst. Bankene bør derfor håndtere en eventuell offentliggjøring selv. Dette vil også være mer i tråd med europeisk praksis.
– Kapitalkravsmarginen er en tilsynsforventning, ikke et bindende kapitalkrav. Offentliggjøring kan bidra til å viske ut dette skillet. Derfor mener vi at den enkelte bank selv bør håndtere eventuell offentliggjøring, avslutter Olsen.
Les Finans Norges innspill til Finanstilsynet om revidert SREP-veiledning her.
