Målgruppen for boligkjøpsmodeller vil for en stor del være førstegangskjøpere med begrenset erfaring fra bolig- og boliglånsmarkedet. Avtalene som i dag tilbys kjøperne er imidlertid ofte kompliserte og med en struktur som gjør det vanskelig for kjøpere å forutberegne hvilke kostnader, ansvar og risiko man påtar seg. Av hensyn til forbrukervernet er det derfor behov for ytterligere regulering og standardisering.
Høyere risiko gir dyrere finansiering
Finans Norge har levert en høringsuttalelse og understreker her at det også fra et kredittfaglig ståsted er en rekke utfordringer med å finansiere slike prosjekter. Siden modellene innebærer en høyere risiko for bankene enn normale boliglån til forbrukere, vil slike prosjekter også ha høyere finansieringskostnader. Disse kostnadene vil inngå i tilbyderens prising av modellen og i siste instans bæres av forbrukerne. Boligkjøpsmodeller vil derfor normalt være en dyrere løsning for forbrukeren enn fullt eierskap finansiert med ordinært boliglån.
Se heller på utlånsreguleringen
Fremveksten av boligkjøpsmodellene har sammenheng med begrensningene i bankenes utlånstilbud som følge av utlånsforskriften. Finans Norge har i flere høringer understreket at dersom man ønsker flere inn på boligmarkedet, er det mer effektivt å vurdere utlånsreguleringen enn å omgå skrankene gjennom utvikling av nye boligkjøpsmodeller.
Også Finanstilsynet og Norges Bank etterlyser bedre regulering av boligkjøpsmodellene i sine høringsuttalelser til de nye forskriftene. I tillegg etterlyser de en avklaring av når tilbydere av boligkjøpsmodeller driver konsesjonspliktig finansieringsvirksomhet. Finans Norge har derfor et håp om at departementet gjør en grundig vurdering før forskriftene vedtas.
Les hele høringssvaret fra Finans Norge her.