Finans Norge har avgitt høringssvar til Finansdepartementet om gjennomføringen av endringer i Solvens II-direktivet i norsk rett.
Solvens II er det sentrale soliditetsregelverket for forsikringsforetak. Regelverket skal sikre at foretakene har tilstrekkelig kapital til å bære risiko, og bygger på prinsippet om at kapitalkravene skal reflektere den risikoen foretakene faktisk står overfor.
Finans Norge støtter hovedretningen i Solvens II-revisjonen, blant annet vektleggingen av forholdsmessighet og bedre risikostyring. Samtidig understreker Finans Norge at gjennomføringen i Norge må sikre likeverdige konkurransevilkår og kapitalkrav som passer med norske markedsforhold.
Ber om egen kalibrering for norske kroner
Finans Norges viktigste innspill gjelder kapitalkravet for renterisiko i norske kroner. Finans Norge mener at dagens beregning i for stor grad bygger på utviklingen i euroområdet, blant annet en lang periode med negativ styringsrente og omfattende støttekjøp fra Den europeiske sentralbanken. Norges Bank har ikke brukt tilsvarende virkemidler.
– Solvens II skal være et risikobasert regelverk. Da må kapitalkravene bygge på markedsforhold som faktisk er relevante for norske foretak. Når beregningen bygger på forhold som ikke er representative for Norge, kan norske foretak få et for høyt kapitalkrav, sier fagdirektør Martin Carlén i Finans Norge.
Finans Norge mener at rentebevegelser i norske kroner ikke uten videre kan behandles som om de følger samme mønster som rentene i euro. Hvis beregningen bygger på markedsforhold som ikke er representative for Norge, kan kapitalkravet bli for strengt.
– Dette handler ikke om særbehandling av norske foretak. Det handler om at kapitalkravet skal gi et riktig bilde av risikoen i norske kroner, sier Carlén.
Finans Norge har tidligere lagt frem analyser som viser at en egen kalibrering for norske kroner vil gi et mer risikokorrekt kapitalkrav. Finans Norge ber derfor Finansdepartementet arbeide for at Norge kan få en løsning som tar hensyn til dokumenterte forskjeller mellom norske og europeiske rente- og markedsforhold.
For strenge kapitalkrav kan binde unødvendig kapital
Finans Norge peker på at et for strengt kapitalkrav ikke bare er en teknisk problemstilling. Det kan også binde kapital som ellers kunne understøttet foretakenes risikobærende evne, langsiktige kapitalforvaltning og bidrag til finansiering av norsk næringsliv.
Dette er særlig viktig for livsforsikringsforetakene. De forvalter store kundemidler langsiktig, og nyere regelverksendringer, blant annet innføringen av bufferfond, har hatt som formål å gi foretakene større handlingsrom til langsiktig og hensiktsmessig forvaltning.
– Norske livsforsikringsforetak er viktige langsiktige investorer. Dersom kapitalkravet for renterisiko blir for strengt, kan det redusere muligheten til å ta langsiktig risiko på en forsvarlig måte. Det kan få betydning både for kundenes forventede avkastning og for kapitaltilgangen til norsk næringsliv, sier Carlén.
Volatilitetsjusteringen må fungere etter hensikten
Finans Norge peker også på behovet for forutsigbare regler for bruk av volatilitetsjusteringen. Ordningen skal bidra til å dempe virkningen av kortsiktig uro i finansmarkedene på foretakenes solvensposisjon.
Finans Norge har forståelse for at det må stilles krav til dokumentasjon og forsvarlig bruk. Samtidig må ikke søknadsprosesser, dokumentasjonskrav eller tilsynsmessig skjønn praktiseres slik at ordningen blir mer usikker eller mindre tilgjengelig enn regelverket legger opp til.
– Volatilitetsjusteringen har en viktig funksjon i Solvens II. Dersom bruken blir for usikker eller skjønnsmessig, kan ordningen miste mye av sin verdi. Norske foretak må ikke møte strengere eller mer uforutsigbare krav enn foretak i EU, sier Carlén.
Må unngå dobbeltrapportering
Finans Norge støtter målet om mer risikobasert og forholdsmessig rapportering. Samtidig understreker Finans Norge at gjennomføringen av Solvens II-endringene må brukes til reell forenkling.
Foretakene bør ikke måtte produsere samme eller tilnærmet samme informasjon flere ganger, eller møte nye rapporteringskrav som ikke gir klar merverdi for tilsyn, kunder eller markedet.
Dette må også ses i sammenheng med gjennomføringen av IRRD. Begge regelverkene vil stille krav til styring, planer, rapportering, risikostyring og tilsynsinformasjon.
– Solvens II og IRRD må gjennomføres på en samordnet måte. Nye krav må ikke føre til parallelle rapporteringsløp der samme informasjon leveres flere ganger i ulike formater. Det gir merarbeid for foretakene og kan svekke kvaliteten i risikostyringen, sier Carlén.
Flomrisiko må vurderes i lys av norsk naturskadeordning
Finans Norge peker også på at innføringen av flomrisiko i Solvens II-regelverket må vurderes i lys av den norske naturskadeordningen. Finanstilsynet arbeider allerede, i dialog med Norsk Naturskadepool og næringen, med en metode for å ta hensyn til Naturskadepoolens risikodeling og reassuranseprogram.
Finans Norge mener dette er riktig spor for det videre arbeidet. Det er samtidig viktig at beregningen ikke gir dobbelttelling eller utilsiktede utslag for norske skadeforsikringsforetak.
– Kapitalkravet må reflektere foretakenes faktiske risiko. Den norske naturskadeordningen, Naturskadepoolens risikodeling og reassuranseprogrammet må tas hensyn til når flomrisiko skal gjennomføres i Solvens II, sier Carlén.
Ber om initiativ overfor EU
Finans Norge ber Finansdepartementet ta initiativ til dialog med EU-kommisjonen og EIOPA om behovet for en egen kalibrering av renterisiko i norske kroner. Finans Norge mener en slik løsning vil bidra til at Solvens II-regelverket virker etter hensikten også i et marked med andre rente- og markedsforhold enn euroområdet.
– Det viktigste er at kapitalkravene blir risikokorrekte. En egen kalibrering for norske kroner vil ikke være en særfordel for norske foretak, men en måte å sikre at Solvens II fungerer etter hensikten også i Norge, avslutter Carlén.
