Finans Norge har avgitt høringssvar til Finansdepartementet om gjennomføringen av nytt europeisk krisehåndteringsregelverk for forsikringsforetak, IRRD.
Regelverket skal gi myndighetene bedre verktøy for å forebygge og håndtere alvorlige problemer i forsikringsforetak. Finans Norge legger til grunn at IRRD skal gjennomføres i norsk rett, men mener gjennomføringen må være proporsjonal og tilpasset norsk forsikringssektor. Samtidig advarer Finans Norge mot Finanstilsynets forslag om å etablere et forhåndsfinansiert krisehåndteringsfond på 25 milliarder kroner. Minst halvparten skal bygges opp på forhånd, før det foreligger et konkret finansieringsbehov.
– Dette er et svært omfattende og kostbart forslag. Behovet for et slikt fond er ikke dokumentert, og vi mener forslaget går lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre direktivet i Norge, sier fagdirektør Martin Carlén i Finans Norge.
Finans Norge viser til at de øvrige nordiske landene ikke legger opp til tilsvarende forhåndsfinansierte krisehåndteringsfond.
– Norske myndigheter bør spørre seg hvorfor Norge skal velge en så omfattende forhåndsfinansiering når de øvrige nordiske landene ser ut til å legge seg på langt mer begrensede modeller. Når kostnadene er betydelige og behovet ikke er dokumentert, bør terskelen være høy for å innføre en særnorsk løsning.
Finans Norge mener at forslaget kan få virkninger langt utover forsikringsnæringen. Et stort forhåndsfinansiert fond vil binde kapital i en ordning som har et avgrenset formål og som etter Finans Norges vurdering antas å få begrenset bruk. Det vil svekke forsikringsselskapenes rolle som langsiktige investorer og redusere kapital som ellers kunne vært brukt til investeringer i norsk næringsliv.
– Forsikringsselskapene er viktige langsiktige investorer. Når kapital bindes opp i et fond det ikke er dokumentert behov for, vil det redusere muligheten til å bidra med langsiktig kapital til næringslivet. Det er uheldig i en tid hvor behovet for investeringer er stort, sier Carlén.
Kan bli dyrere for kundene
Finans Norge peker på at et stort forhåndsfinansiert fond vil påføre forsikringsselskapene betydelige kostnader. Disse kostnadene vil i praksis måtte bæres av kundene, enten gjennom høyere priser, økte administrasjonskostnader eller lavere avkastning.
– Det er kundene som til slutt betaler regningen. Da må myndighetene kunne vise at ordningen faktisk er nødvendig, og at nytten står i forhold til kostnadene. Det mener vi ikke er gjort her, påpeker Carlén.
Finans Norge mener at fondet er svakt begrunnet fordi det i hovedsak skal dekke avgrensede kostnader ved krisehåndtering, og ikke fungere som et generelt sikkerhetsnett for hele forsikringsmarkedet. En behovsbasert og i hovedsak etterskuddsvis finansieringsmodell vil derfor være mer treffsikker.
Advarer mot konkurransevridning
Finans Norge mener også at forslaget vil gi uheldige konkurransevirkninger. Dersom norske forsikringsforetak pålegges store kostnader som konkurrenter i samme marked helt eller delvis unngår, vil det svekke konkurranseevnen til norsketablerte foretak.
Dette gjelder særlig dersom foretak som driver virksomhet i Norge gjennom filial fra andre EØS-land, ikke blir belastet på samme måte. Pensjonskasser og andre pensjonsforetak faller også utenfor virkeområdet for IRRD. Finans Norge mener derfor at konkurransevirkningene av den norske modellen må vurderes grundigere, også i lys av EØS-avtalens rammer.
Finans Norge peker også på at forholdet til dagens Garantiordning for skadeforsikring må avklares, slik at det ikke etableres parallelle ordninger med uklare grenseflater, dobbeltfinansiering eller uklar kostnadsfordeling.
– Vi er bekymret for at forslaget vil gi en særnorsk kostnadsulempe for norske forsikringsforetak. Over tid kan det påvirke konkurransen i markedet og gi insentiver til å organisere virksomhet på andre måter. Det er ikke hensikten med regelverket, sier Carlén.
Forsikring må reguleres som forsikring
Forsikring og bank har ulik risikoprofil, ulik forpliktelsesstruktur og ulike kriseforløp. Bankkriser kan utvikle seg raskt og få umiddelbare konsekvenser for betalingssystemet. Forsikringskriser utvikler seg normalt mer gradvis, og forsikringsselskapene er allerede underlagt et omfattende soliditetsregelverk gjennom Solvens II.
– Det er viktig at regelverket tilpasses forsikringssektorens egenart. Løsninger som er utviklet for bank, kan ikke uten videre overføres til forsikring, understreker Carlén.
Finans Norge viser til at det nye regelverket gir nasjonalt handlingsrom i utformingen av finansieringsordningen. Etter Finans Norges syn bør dette handlingsrommet brukes til å velge en løsning som er forholdsmessig, målrettet og tilpasset norske forhold.
Må unngå dobbeltarbeid og unødvendig rapportering
Finans Norge understreker samtidig at gjennomføringen av IRRD må bygge på mest mulig gjenbruk av eksisterende rapportering og styringsprosesser. Forsikringsselskapene rapporterer allerede omfattende informasjon gjennom blant annet Solvens II, ORSA, BIA og DORA.
En slik tilnærming vil være til fordel både for næringen og for krisehåndteringsmyndigheten, som skal motta, vurdere og bruke informasjonen i praksis.
– Nye regler må ikke bety nye parallelle rapporteringsløp der den samme informasjonen leveres flere ganger i litt ulike formater. Det skaper merarbeid for foretakene og gjør det vanskeligere for myndighetene å bruke informasjonen effektivt. Finanstilsynet bør derfor kartlegge overlapp mot eksisterende rapportering før nye krav fastsettes, sier Carlén.
Ber Finansdepartementet vurdere modellen på nytt
Finans Norge ber Finansdepartementet vurdere finansieringsmodellen på nytt før regelverket fastsettes. Målet bør være en løsning som er mer treffsikker, risikobasert og konkurransenøytral.
– Vi støtter et godt og effektivt regelverk for krisehåndtering, men løsningen må være forholdsmessig. Når det ikke er dokumentert behov for et stort forhåndsfinansiert fond, må Norge velge en modell der finansieringen i hovedsak skjer etterskuddsvis, avslutter Carlén.
