Investeringstakten må opp

Publisert

Digitalt kart over Europa med lysende nettverkstilkoblinger over store byer. KI. Illustrasjon.

Foto: Siwakon/Adobe Stock

Europa, inkludert Norge, må finansiere mer enn 15.000 milliarder kroner i årlige nye investeringer.

En ny rapport bekrefter at Europa står overfor et stort investeringsbehov for å styrke verdiskapingen. Analysen er i tråd med konklusjonene i Draghi-rapporten. Analysen peker på at bankene må få en større og mer effektiv rolle i finansieringen av veksten. 

Det er det globale konsulentselskapet Oliver Wyman som står bak rapporten som viser hvor langt Europa er etter USA på kapitaltilgang og muligheten til å bedre produktivitetsveksten over de kommende tiårene.

Rapportens konklusjoner og anbefalinger har også relevans for Norge. Rammene for norsk finansnæring bestemmes i stor grad i Brussel, mens det er nasjonale myndigheter som bestemmer de mest sentrale kravene (makrovirkemidler). Norske myndigheter har i større grad enn andre EØS-land gjort bruk av disse virkemidlene.  

Forenkling av dette rammeverket vil utgjøre en viktig del av det videre arbeidet med bankreguleringen.  

Hovedkonklusjonene til rapporten: 

Europa har et stort investeringsbehov

  • Europa trenger anslagsvis €1,4 billioner (om lag 15 400 mrd NOK) i årlig ekstra investeringer. 
  • Behovet gjelder særlig:
    • energiomstilling
    • digitalisering og AI
    • forsvar
    • infrastruktur og innovasjon 

Finansieringssystemet fungerer ikke godt nok

  • Bankene står for rundt 65 % av finansieringen, men:  
    • kapasiteten er begrenset
    • regulering gjør det mindre attraktivt å finansiere langsiktige og risikable prosjekter
  • Kapitalmarkeder og alternative finansieringskilder er:  
    • mindre utviklet enn i USA
    • fragmentert mellom land  

Resultatet er at kapital ikke når frem til de investeringene som trengs. 

Regulering hemmer bankenes rolle

  • Etter finanskrisen er bankene blitt mer robuste, men:  
    • høyere kapitalkrav og kompleks regulering reduserer utlånskapasiteten  
  • Reguleringen har ført til:  
    • mer fokus på lav risiko og kortsiktige lån
    • mindre finansiering av langsiktige vekstprosjekter  

Europa er fragmentert 

  • Finansmarkedene er delt opp nasjonalt 
  • Kapital og likviditet flyter ikke fritt 
  • Bankunionen er ufullstendig 

Dette svekker konkurranseevnen globalt.

    Rammevilkårene må endres

    Med dette bakteppet, trekker rapporten frem syv hovedanbefalinger:

    1. Forenkle og justere kapitalkrav 
    2. Gi regulering et tydelig mål om vekst og konkurranseevne 
    3. Forenkle regelverk og tilsyn 
    4. Utvikle en bedre spare- og investeringsunion 
    5. Styrke verdipapirisering (frigjøre kapital til utlån) 
    6. Fjerne særregler som hemmer utlån 
    7. Redusere fragmentering og legge til rette for større banker  

      

    Norge er i en situasjon der økonomien hviler sterkt på petroleumsvirksomhet som vil måtte gå gjennom en kraftig omstilling. Ikke bare er sektoren stor, den er også svært lønnsom. Det betyr at Norge har en særlig utfordring i å finansiere det nye næringslivet som skal sikre vekst og velstand også i en fremtid der petroleumsvirksomhet utgjør en mindre andel av verdiskapningen enn i dag.  

    Rapporten slår fast at Europa har nok sparing og kapital, men klarer ikke å kanalisere den effektivt. Bankene må spille en større rolle – men da må rammevilkårene endres. 

    Hvis ikke Europa reformerer, risikerer Europa lavere vekst, enda svakere konkurranseevne og økt avstand til USA og fremvoksende økonomier. 

    Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.

    Meld deg på vårt nyhetsbrev

    Meld deg på vårt nyhetsbrev

    Vi holder deg oppdatert hver uke med nyheter, aktuelle saker, kurs og arrangementer. Er du ansatt i en av Finans Norges medlemsbedrifter, får du en egen medlemsversjon.