Foto: Finanstilsynet
Finanstilsynet peker i sin siste rapport Finansielt utsyn juni 2026 fortsatt på at høy husholdningsgjeld og høye eiendomspriser er sentrale sårbarheter i det norske finansielle systemet. Etter Finans Norges vurdering er disse sårbarhetene redusert.
Gjeldsbetjeningsproblemer i husholdningene kan gi store ringvirkninger for resten av økonomien. Hittil er det få tegn til alvorlige gjeldsbetjeningsproblemer for norske husholdninger samlet sett, men dette kan endre seg dersom arbeidsmarkedet svekkes eller rentenivået øker, skriver Finanstilsynet i sin siste rapport Finansielt utsyn juni 2026. Finanstilsynet påpeker at gjeld som andel av disponibel inntekt har avtatt i norske husholdninger siden slutten av 2021. Gjeldsbelastningen er likevel på et høyt nivå både historisk og sammenlignet med andre land.
Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked. Foto: Kilian Munch.
- Husholdningenes gjeldsbelastning har avtatt siden 2021, og den er nå på om lag samme nivå som for 10 år siden. Finans Norge mener dette viser at en av de viktigste sårbarhetene i norsk økonomien er redusert, og at det bør gjenspeiles i myndighetenes vurdering av systemrisikoen i økonomien, Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Finanstilsynet trekker frem at norske banker har en sterk finansiell posisjon, god soliditet og lave utlånstap. Lønnsomheten i bankene er god, men har avtatt noe det siste året grunnet lavere netto renteinntekter og økte driftskostnader.
I stresstesten av norske banker legger Finanstilsynet til grunn et alvorlig sjokk og tilbakeslag for norsk og internasjonal økonomi. Testen innebærer vesentlige utlånstap for bankene, men illustrerer samtidig bankenes betydelige robusthet. Dersom motsyklisk kapitalbuffer settes til 0, vil 3 av 18 store banker falle ned i bufferkravene til ren kjernekapitaldekning. For de øvrige 75 bankene, er det 8 av 75 som faller ned i bufferkravene. Det samsvarer med formålet bak bufferkravene som skal bidra til at bankene har buffere å tære på i dårlige tider.
- Stresstesten viser at selv med et stort tilbakeslag i økonomien som blir forutsatt i denne stresstesten, så illustreres det tydelig at det store flertallet av bankene har soliditet til å stå imot og være over kravet for ren kjernekapitaldekning, sier Erik Johansen.
Både i Norge og internasjonalt drøftes det om dagens regelverk på finansmarkedsområdet er for omfattende og komplekst, slik at det hemmer innovasjon og økonomisk utvikling. Finanstilsynet deltar i arbeidet med forenkling i regi av de europeiske tilsynsmyndighetene og følger opp egen praksis i dialog med bransjeorganisasjonene, skriver Finanstilsynet. Men selv om Finanstilsynet vedgår at det samlede regulatoriske rammeverket for finansnæringen har blitt komplekst og omfattende, er Finanstilsynet først og fremst opptatt av at forenklingstiltak ikke svekker motstandskraften i det finansielle systemet.
- Dette er en viktig diskusjon. Finans Norge mener det er fullt mulig å forenkle, men også revurdere deler av rammeverket som fører til at Norge har de høyeste kapitalkravene i Europa. Etter vårt syn er kapitalkravene satt for høyt sett opp mot identifisert risiko. I tråd med EU-reglene må kravene avspeile identifisert risiko, påpeker Erik Johansen.
Finans Norge mener systemrisikobufferen nå bør reduseres, i tråd med at identifisert risiko har avtatt og har sendt brev til Finansdepartementet om dette.
