Slik settes forsikringsprisene

Publisert

Kvinnelig rådgiver gir en eldre kunde en kontrakt til signering. Foto.

Foto: sebra / Adobe stock

De siste årene har mange opplevd at forsikringsprisene har økt mer enn tidligere. For å forstå denne utviklingen, er det viktig å se på hvordan forsikringspremier settes, og hvordan skade- og kostnadsutviklingen har vært over tid.

Forsikringsselskapene fastsetter prisene hver for seg, men denne saken peker på noen sentrale utviklingstrekk som kan bidra til å forklare prisøkningen.

Forsikring prises ikke fra kvartal til kvartal, men bygger på lange historiske serier, forventet risiko og kostnader fram i tid. Når prisene justeres, er det ofte et resultat av utvikling over flere år – ikke enkeltperioder.

Prisene settes i et langsiktig perspektiv

Forsikringspremier fastsettes på bakgrunn av samlet risiko og kostnader i porteføljene over tid. Det betyr at:

  • prisingen tar utgangspunkt i flere år med skadehistorikk og tar høyde for storhendelser, som storbrann og omfattende personskader
  • risiko vurderes langsiktig, blant annet basert på forventet skadeutvikling
  • prisjusteringer gjøres én gang i året, og reflekterer endringer som har bygget seg opp over tid

Derfor kan mange oppleve tydelige prisøkninger, selv om skadeomfanget i enkelte tidsperioder er lavere enn foregående periode.

De siste årene har vært historisk kostbare

De tre siste årene har vært de dyreste vær‑ og naturskadeårene som er registrert i Norge. Flere store ekstremværhendelser har ført til svært høye erstatningsutbetalinger, i vår statistikk knytter det seg til overvann og følgeskader av naturhendelser.

Les om naturskader dekket av Norsk Naturskadepool.

Selv om enkelte perioder kan vise en nedgang i skadeutbetalinger, skjer dette fra rekordhøye nivåer. Skadeutbetalingene ligger fortsatt betydelig over gjennomsnittet for de foregående ti årene. Dette illustrerer at risikobildet har endret seg over tid – og at kostnadsnivået historisk har beveget seg oppover.

Grafen viser en klar økning i erstatningene etter blant annet personbil og bygning- og innbo. I tillegg har antall bilskader også har økt de siste årene, selv om fjoråret viste en noe mindre nedgang fra et historisk høyt nivå. Antall bilskader varierer med sesong og kjøreforhold.

Nedgang betyr ikke normalisering

Når skadeutbetalingene går noe ned etter et ekstremt år, betyr det ikke nødvendigvis at nivået er tilbake til det som tidligere ble ansett som normalt. Snarere er det ofte snakk om variasjoner rundt et nytt og høyere kostnadsnivå.

For prising av forsikring er dette viktig: risikoen vurderes ut fra helheten over tid, ikke enkeltår med lavere skadeomfang.

Selv om enkelte selskaper kan ha gode resultater i noen år, settes forsikringspriser ikke på bakgrunn av overskudd i enkeltperioder alene. Prisingen bygger på lang­siktig risiko og forventede kostnader over tid.

Reparasjoner har blitt betydelig dyrere

En vesentlig forklaring på høyere forsikringskostnader er at selve reparasjonene koster mer enn før.

For bolig har byggekostnadene økt kraftig, blant annet som følge av dyrere materialer og høyere håndverkerkostnader. Selv relativt begrensede skader kan dermed føre til store erstatningsutbetalinger.

For kjøretøy har utviklingen vært tydelig over flere år. Moderne biler inneholder mer avansert teknologi, sensorer og elektronikk. Dette gjør reparasjoner mer ressurskrevende, både når det gjelder deler, arbeid og tid på verksted. I tillegg øker kostnadene til leiebil når reparasjonene tar lengre tid.

Samlet sett har dette bidratt til at gjennomsnittskostnaden per skade har økt betydelig.

Forsikring speiler risiko og kostnader i samfunnet

Forsikring skal dekke faktiske og forventede skader. Når skadeomfanget øker over tid, og når hver enkelt skade blir dyrere å reparere, påvirker dette nivået på premieinnbetalingene.

Prisene settes ikke for å reflektere kortsiktige svingninger, men for å sikre at forsikringene også fungerer når store og kostbare hendelser inntreffer. Derfor er det nødvendig å se både skade‑ og prisutvikling i et langt perspektiv.

Konkurranse i forsikringsmarkedet

Lurer du på noe? Ta gjerne kontakt.
Nina Lædre Wiig, kommunikasjonsrådgiver i Finans Norge. Foto.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Vi holder deg oppdatert hver uke med nyheter, aktuelle saker, kurs og arrangementer. Er du ansatt i en av Finans Norges medlemsbedrifter, får du en egen medlemsversjon.