Nytt lovforslag styrker samarbeidet for å hindre svindel
Foto: Kilian Munch
Finans Norge støtter lovendring som åpner for større informasjonsdeling for å hindre svindel.
Finansdepartementets forslag til endringer i finansforetaksloven åpner for økt informasjonsdeling mellom banker, andre finansforetak og politiet, i tillegg til tilbydere av elektroniske identitets- og tillitstjenester. Endringene fremmes i Prop. 39 L (2025–2026) og skal bidra til å avdekke og forebygge svindel, identitetstyveri og andre former for alvorlig kriminalitet.
– Dette er et viktig steg i riktig retning. Regler om personvern og taushetsplikt er viktige, men kan ikke bli absolutte barrierer for å ivareta de samme kundenes sikkerhet mot svindel og annen økonomisk kriminalitet. Det er gjort gode avveiinger mellom disse hensynene i lovforslaget. Å legge til rette for trygg og forsvarlig informasjonsdeling er helt avgjørende, sier Gry Nergård, fagdirektør antisvindel i Finans Norge.
Kraftig økning i svindelforsøk
Bankene har gjennom flere år sett en kraftig økning i svindelforsøk. Tall fra Finanstilsynet viser at forsøk for over 2 milliarder kroner ble stoppet i 2025, men faktiske tap endte likevel på 962 millioner kroner. Dette er en nedgang fra året før, noe som er et resultat av at både banker og andre har jobbet godt. Trenden viser imidlertid at digitale svindler blir stadig mer sofistikerte, og næringen alene kan ikke løse utfordringen uten tettere samarbeid med myndighetene.
Lovproposisjonen innebærer samtidig at sikkerheten for personvern og håndtering av taushetsbelagt informasjon ivaretas gjennom klare regler og kontrollmekanismer.
Gjennomføring av CRD 6 og forenklinger
En sentral del av proposisjonen gjelder gjennomføringen av siste versjon av kapitalkravsdirektivet CRD 6. Overordnet handler implementeringen om å gjennomføre EU-krav på en mest mulig hensiktsmessig måte. Finans Norge har både i høringsrunden og overfor Stortinget understreket betydningen av lojal og korrekt gjennomføring av nye EØS-regler. Dette er særlig fremtredende på kapitalmarkedsområdet, ettersom det norske finansmarkedet er tett integrert med markedene i EU.
Lovproposisjonen inneholder også noen mindre forenklinger i kravene til meldinger som skal avgis til Finanstilsynet, blant annet når finansforetak kjøper eiendeler eller gjør endringer i ledelse og styret. Dette er positive bidrag til å redusere administrative kostnader for finansforetak.
