– Dette er svært viktige forbedringer som har vært etterspurt over lang tid, og som kommer på bakgrunn av gode initiativ fra Stortinget tidligere. Komiteen har gjort en grundig gjennomgang av komplekse temaer, og det er viktig for fripoliseinnehavere at det nå er flertall både for regjeringens forslag og for ytterligere forbedringer, sier fagdirektør Tone Meldalen i Finans Norge.
Flertallet i Finanskomiteen foreslår at Stortinget i all hovedsak følger opp regjeringens forslag. Komiteen foreslår enkelte viktige presiseringer om lånt egenkapital. Flertallet ber også regjeringen evaluere endringene innen 2030.
– Våre medlemmer har allerede benyttet nytt fleksibelt bufferfond til å øke aksjeandelene i forvaltningen av fripoliser. Lånt egenkapital vil gjøre det mulig å ta enda høyere aksjeandeler, til beste for kundene. Vi føler oss trygge på at en evaluering vil vise at regelendringene har gitt viktige forbedringer for fripolisekundene, sier Meldalen.
Lånt egenkapital
Fripoliseselskapet har en forpliktelse til å levere en årlig garantert avkastning. Med høy aksjeandel, som er bra for pensjonssparerne i det lange løp, er det vanskelig å garantere denne årlige avkastningen fordi aksjemarkedet enkelte år kan falle mye og selskapet vil måtte ta egenkapital for å dekke dette tapet. Derfor har historien vist at disse pengene forvaltes for forsiktig. Når man åpner opp for lånt egenkapital, betyr det at selskapet kan «låne» porteføljen penger fra sin egenkapital i de årene aksjemarkedene faller slik at avkastningen totalt sett er under garantert rente. Den lånte egenkapitalen betales tilbake fra porteføljen i de årene aksjemarkedet gir høy avkastning. Lånt egenkapital jevner ut svingningene i aksjemarkedet. Dermed kan fripoliseporteføljene ha høyere aksjeandel og kundene få bedre avkastning på sin pensjonssparing i det lange løp.
Komiteen løfter også behovet for nødvendige avklaringer for kommunale tjenestepensjonsordninger før ikrafttredelse, uten at dette skal forsinke innføringen av regler for private ordninger. Videre understrekes betydningen av at midler som er ført til amortisert kost verdsettes til markedsverdi hos både avgivende og mottakende pensjonsinnretning ved flytting.
Amortisert kost
Dette er et regnskaps- og verdsettelsesprinsipp som brukes for obligasjonene i en fripoliseportefølje. Når selskapet setter kundemidler i en obligasjon, har denne en pålydende verdi, for eksempel 100. I tillegg får man en fast avtalt rente i løpetiden som typisk er mellom 1 og 10 år. Selskapet vil da føre verdien av obligasjonen i regnskapet for porteføljen som pålydende pluss verdien av de fremtidige rentene. Etter hvert som man får utbetalt fremtidig renter for hvert år, vil man med prinsippet amortisert kost gradvis føre verdien av obligasjonen lavere fordi det er færre rentebetalinger å se frem til helt til obligasjonen er nedskrevet til pålydende verdi (100) som selskapet mottar den dagen lånet løper ut. Alternativet er å føre verdien til markedsverdi. Underveis vil denne svinge fordi markedsrentene svinger. Når man uansett skal sitte med obligasjonen til forfall, er disse svingningene unødvendig støy og gjør det mer krevende for selskapene å sikre at fripoliseinnehaverne får god avkastning.
Når det gjelder fripolise med investeringsvalg, støtter en samlet komite videreføring av investeringsvalget i utbetalingsperioden som en standardløsning, og forslag om forenklede informasjons- og rådgivningsregler. Stortinget ber også regjeringen vurdere blant annet om yngre kunder bør få konvertert fripoliser etter modell av egen pensjonskonto, det vil si etter passivt samtykke. Finans Norge støtter at dette er et spor som utredes.
Fakta: Finanskomiteens innstilling Innst. 177 L (2025–2026) gjelder Stortingets behandling av regjeringens forslag til endringer i regelverket for garanterte pensjonsprodukter (Prop. 31 L (2025–2026)).
Se innstillingen på stortinget.no
