Foto: manassanant/Adobe Stock
Finans Norge har i dag sendt høringssvar til EU-kommisjonens høring om konkurranseevnen i den europeiske banksektoren. I svaret etterlyser Finans Norge et enklere bankregelverk og mindre nasjonalt handlingsrom.
Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked. Foto: Kilian Munch.
EU-kommisjonens høring ber blant annet om innspill til hvordan regelverket kan gjøres mindre komplekst og mer effektivt. I høringssvaret peker Finans Norge på at bankenes samlede etterlevelsesbyrde er blitt for høy, særlig for små og lite komplekse banker. Myndighetene bør derfor vurdere hvilke krav som er nødvendige. I tillegg bør de regulatoriske kravene stå i forhold til institusjonenes risikoprofil.
– Finans Norge etterlyser et mer målrettet regelverk, der banker og aktiviteter med lav risiko underlegges enklere rapportering og krav. Det er samtidig viktig å bevare bankenes insentiver til god risikostyring. Forenklingene bør derfor ikke svekke risikofølsomheten i kravene, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Dagens regelverk gir nasjonale myndigheter for stort handlingsrom til å skjerpe kapitalkravene til bankene. Det har bidratt til at regelverket praktiseres svært forskjellig mellom land, både i valg og innretning av virkemidler. Finans Norge etterlyser derfor et regelverk med mindre nasjonalt handlingsrom og strengere oppfølging på EU‑nivå. Det bør bidra til en mer harmonisert virkemiddelbruk. Finans Norge støtter også innføring av automatisk resiprositet, slik at tiltak automatisk gjelder for utenlandske banker med eksponeringer i land som innfører dem.
– Automatisk resiprositet kan bidra til likere konkurransevilkår, mer forutsigbarhet og enklere kapitalplanlegging for bankene. EU bør sette tydeligere rammer for nasjonale myndigheters virkemiddelbruk, sier Johansen.
Finans Norge understreker også at myndighetene bør legge til rette for at bankene får bruke kapitalbufferne i dårlige tider, slik at bankene kan bidra til å opprettholde økonomisk aktivitet. Det er i samsvar med formålet med bufferkravene.
– Myndighetene må være tydelige på at kapitalbufferne er bygd opp for å kunne brukes i dårlige tider. Samtidig er det avgjørende at myndighetene gir bankene tydelig veiledning om når de må bygge opp bufferne igjen. Uklar kommunikasjon kan bidra til at bankene tilpasser seg med unødvendig høye sikkerhetsmarginer og at bankene velger å ikke bruke kapitalbuffere i dårlige tider, sier Johansen.
De siste årene har EU innført et omfattende rammeverk for krisehåndtering av banker. Rammeverket stiller krav om at bankene skal ha tilstrekkelig ansvarlig kapital og gjeld som kan skrives ned eller konverteres til ny egenkapital, slik at myndighetene kan krisehåndtere banker uten bruk av offentlige midler. Dette rammeverket var ikke på plass da kapitalkravene ble skjerpet etter den globale finanskrisen.
– Et effektivt krisehåndteringsrammeverk reduserer behovet for svært konservative kapitalkrav. Det gir rom for en mer proporsjonal og risikosensitiv kapitalregulering uten å svekke finansiell stabilitet, poengterer Johansen.
