Foto: Kadmy/Adobe Stock
Erstatningene fra landbasert norsk forsikring endte på 64,8 milliarder kroner i fjor. Det er omtrent på samme nivå som året før, viser tall fra Finans Norge. Store næringsbranner, dyrere reparasjoner og høyere personskadeerstatninger trekker nivået opp.
Tallene gjelder landbasert forsikring og omfatter ikke naturskader etter naturskadeforsikringsloven. Stormen «Amy» høsten 2025 inngår derfor ikke, men eventuelle avbruddsskader for næringsliv som følge av slike hendelser kan være med i statistikken.
Line Hansen er fagdirektør for skadeforsikring i Finans Norge. Foto: Finans Norge
Året 2025 var preget av færre meldte skader på flere områder og gunstige vær- og føreforhold mot slutten av året. Samtidig fortsatte kostnadene per skade å øke. Samlede erstatninger endte på 64,8 milliarder kroner, nær én prosent lavere enn i 2024, men med høyere gjennomsnittlig erstatning per skade, særlig innen motor og bygningsskader.
Samlede erstatninger på motorforsikring var på nesten 24,1 milliarder kroner i 2025, omtrent som året før. Antall skader gikk ned med seks prosent, mens kostnaden per skade økte.
Antall kollisjonsskader gikk ned med rundt sju prosent, samtidig som erstatningene etter kollisjon økte med åtte prosent. Det betyr at kollisjonsskader i snitt ble dyrere. Tallene gjelder ansvarsskader på ting og person, mens kaskoskader på egen bil kommer i tillegg.
– Selv mindre skader kan i dag bli kostbare å reparere. Nyere biler har mer avansert teknologi og dyrere komponenter enn før, sier fagdirektør Line Hansen i Finans Norge.
Tyveri av og fra kjøretøy sto for den største nedgangen i erstatninger.
Skadefrekvensen for motorvogn samlet gikk ned fra 23,2 prosent i 2024 til 21,5 prosent i 2025. For person- og varebil var skadefrekvensen 29,7 prosent i 2025, ned fra 31,7 prosent året før.
– Førjulstiden i fjor var preget av mildt vær og gode kjøreforhold i store deler av landet. Det bidro til færre skader. Kulde og mer krevende forhold kom først på nyåret, sier Hansen.
Antall meldte personskader på motorvogn var noe lavere i 2025 enn året før, men kostnadene per skade er fortsatt høye. Andelen personskader i forhold til antall forsikrede kjøretøy var 0,24 prosent i 2025. Tidlig på 2000-tallet lå tilsvarende andel rundt 0,5 prosent.‑tallet lå tilsvarende andel rundt 0,5 prosent.
– Den langsiktige nedgangen henger sammen med sikrere biler og bedre veistandard. Samtidig viser tallene for 2025 at personskader fortsatt kan bli kostbare, sier Hansen.
Erstatningene på private bygninger og innbo var 11,4 milliarder kroner i 2025, en nedgang på 7,2 prosent fra året før. Utviklingen varierer mellom skadeårsakene. Brannskadene endte på 3,8 milliarder kroner, nesten to prosent høyere enn i 2024, mens erstatningene etter vannskader ble redusert til rundt 4,0 milliarder kroner. Også innbrudd og tyveri ga noe høyere utbetalinger enn året før.
– Økningen i brannskader henger sammen med flere og større villabranner. Samtidig var senhøsten i 2025 preget av lite frost og mindre nedbør enn i årene før, noe som bidro til færre vannskader, sier Hansen.
Erstatningene på næringsbygg og landbruk endte på 8,2 milliarder kroner i 2025, en reduksjon på fire prosent fra året før. Bak totalen ligger en tydelig økning i brannskader, som beløp seg til nær 3,9 milliarder kroner. Det er 15 prosent høyere enn i 2024.
Økningen skyldes i stor grad flere store enkeltbranner innen landbruk og annen næringsvirksomhet. Slike hendelser gir høye erstatninger, selv om antallet skader totalt ikke nødvendigvis øker tilsvarende.
Samlede erstatninger på personforsikringer, som yrkesskade, barneforsikring, ulykke og kritisk sykdom, økte fra 12,4 milliarder kroner i 2024 til 12,8 milliarder kroner i 2025. Det tilsvarer en vekst på nær fire prosent.
Innen yrkesskade økte antall meldte ulykkesskader med fire prosent fra 2024 til 2025. Erstatningene økte samtidig med rundt 17 prosent, både for ulykker og yrkessykdom. Yrkesskadeerstatninger påvirkes blant annet av alvorlighetsgrad, alder og regulering etter folketrygdens grunnbeløp, og det kan ta lang tid før endelig oppgjør er avklart.
Bruken av barneforsikring har økt over tid, selv om antall forsikrede barn har vært relativt stabilt. Skadefrekvensen har økt fra 1,0 prosent i 2019 til 1,5 prosent i 2025. Samlede erstatninger i 2025 var nær 3 milliarder kroner, en økning på 28 prosent fra året før.
Økningen skyldes særlig høyere utbetalinger for medisinsk invaliditet, som alene beløp seg til 1,3 milliarder kroner i 2025. Det er nesten 34 prosent mer enn året før.
Ved utgangen av 2025 hadde 884 500 personer behandlingsforsikring, en økning på fem prosent fra året før.
I 2025 brukte rundt 399 000 personer forsikringen. Samlede erstatninger var 2,5 mrd. kroner, en reduksjon på 7,5 prosent fra 2024. Nedgangen henger blant annet sammen med at flere selskaper har innført egenandel for enkelte behandlingstyper.
Omtrent halvparten benytter forsikringen til fysioterapi, som står for rundt 20 prosent av erstatningene.
Antall meldte reiseskader var tre prosent lavere i 2025 enn året før. Reisesykdom gikk noe ned fra et høyt nivå, men ligger fortsatt betydelig over før-pandemisk nivå – opp 27 prosent sammenlignet med 2019.
– Det er først og fremst sykdom og ulykker på reise som gir de høyeste utbetalingene. Når noe alvorlig skjer i utlandet, kan kostnadene raskt bli store, sier Hansen.
Antall båtskader gikk ned med tre prosent i 2025, mens erstatningene økte med fire prosent. Havariskader sto for over halvparten av utbetalingene og økte fra 408 millioner kroner i 2024 til nær 418 millioner kroner i 2025.
Regjeringen har varslet arbeid med obligatorisk registreringsplikt for fritidsbåter, og har bedt Sjøfartsdirektoratet og Miljødirektoratet utrede ordningen.
– Finans Norge har ønsket et obligatorisk register for fritidsbåter i mange år. Det vil gi bedre oversikt over hvem som eier båtene, noe som er viktig både for å hindre forsøpling av havet og for å forebygge kriminalitet. I dag er eierløse og forlatte båter et stort problem langs kysten, og uten et slikt register er det ofte vanskelig å finne eierne, sier Hansen.
