Den 1. februar 2021 markerte startdatoen for innføringen av egen pensjonskonto for rundt 1,5 millioner arbeidstakere i privat sektor. Fra denne datoen fikk alle med innskuddspensjon sin egen konto.
Hensikten med omleggingen var å samle arbeidstakers pensjonsopptjening fra tidligere arbeidsforhold (pensjonskapitalbevis) automatisk sammen med pensjonssparingen fra arbeidstakers nåværende arbeidsgiver. Målet var å gi bedre oversikt og lavere kostnader for den enkelte.
20 prosent økning i forvaltningskapital
Fem år etter innføringen av nytt system viser statistikken fra Pensjonskontoregisteret fortsatt vekst i ordningen. Per 31. desember 2025 var det registrert totalt 2.207.852 egne pensjonskontoer. Dette er en økning på 70.524 kontoer (3,3 prosent) sammenlignet med 2024.
Den totale beholdningen på disse kontoene utgjør nå 641 milliarder kroner. Dette er en økning på 107 milliarder kroner det siste året, tilsvarende 20 prosent. Fordelt på antall kontoer gir dette en gjennomsnittlig pensjonsopptjening på omtrent 290.000 kroner.
Kapitalen består av en aktiv del og en passiv del. Den aktive delen, sparing fra nåværende arbeidsgiver, utgjør nå 455 milliarder kroner. Den passive kapitalen, oppspart fra tidligere arbeidsforhold, utgjør ved utgangen av året 185 milliarder kroner. Den passive kapitalen utgjør 29 prosent av den samlede kapitalen og øker gradvis. Rett etter innføringen av nytt system var denne andelen på 24 prosent.
Mulighet til å velge leverandør selv
Et sentralt element ved innføringen i 2021 var muligheten til selvvalgt leverandør. Selv om flertallet fortsatt følger arbeidsgivers ordning, velger en økende andel å flytte pensjonen.
Antallet kontoer med selvvalgt leverandør er nå 175.997. Dette er en økning på 30,9 prosent sammenlignet med 2024. Selvvalgte kontoer utgjør 8 prosent av det totale antallet.
Målt i kapital er andelen høyere. De selvvalgte kontoene forvalter totalt 77,61 milliarder kroner, noe som utgjør 12 prosent av de totale midlene på egen pensjonskonto. Veksten i midler på selvvalgte kontoer var på nesten 50 prosent i 2025.
Tydelige forskjeller i investeringsprofil
Tallene viser at de som benytter seg av retten til å velge leverandør, også tar andre investeringsvalg enn standardløsningene.
- Aldersjustering: I arbeidsgivers ordning har 91,5 prosent av midlene en aldersavhengig profil, hvor aksjeandelen trappes ned mot pensjonsalder. Blant de som har valgt selvvalgt leverandør er denne andelen 54,2 prosent.
- Indeks vs. Aktiv forvaltning: 70 prosent av midlene hos arbeidsgivers leverandør er aktivt forvaltet, mens 20 prosent er plassert i indeksfond. Blant selvvalgte leverandører er fordelingen annerledes: Her er 47 prosent plassert i indeksfond, mens 35 prosent ligger i aktiv forvaltning.
Leverandører av egen pensjonskonto
Det er totalt ni leverandører av egen pensjonskonto som er knyttet opp mot Pensjonskontoregisteret. De største leverandørene basert på forvaltningssum, er Storebrand og DNB. Til sammen forvalter de godt over halvparten av de totale midlene på egen pensjonskonto. Deretter kommer Nordea, Gjensidige og Sparebank 1 Forsikring. De fem leverandørene representerer om lag 95 prosent av markedet for egen pensjonskonto.
Av de med selvvalgt pensjonskonto, har flest valgt Nordea. Nordea forvalter 30 prosent av alle midler på selvvalgt pensjonskonto. Deretter følger Nordnet og Kron med henholdsvis 18 og 14 prosent.
Nøkkeltall egen pensjonskonto pr. 31.12.2025
- Antall egen pensjonskonto: 2 207 852, en økning på 70 524 og 3,3 prosentsammenlignet med fjoråret.
- Sum midler (totalt): 640,86 mrd. kroner, en økning på 106,84 mrd. kroner og 20 prosent sammenlignet med fjoråret. Den gjennomsnittlige pensjonsopptjeningen blir da rundt 290.000 kroner pr konto.
- Antall (selvvalgt/individuell): 175 997 kontoer, en økning på 41 521 og 30,9 prosent sammenlignet med fjoråret. Dette utgjør 8 prosent av alle pensjonskontoer.
- Sum midler (selvvalgt/individuell): 77,61 mrd. kroner, en økning på 25,21 mrd. kroner og 48,1 prosent sammenlignet med fjoråret. Dette utgjør 12 prosent av de totale midler på egen pensjonskonto.
- Aldersavhengig profil: Hos arbeidsgivers leverandør har 91,5 prosent aldersavhengig profil, mens andelen er 54,2 prosent hos selvvalgt leverandør.
- Forvaltningsform: Hos arbeidsgivers leverandør har 70 prosent aktiv forvaltning, mens andelen er 35 prosent hos selvvalgt leverandør. Her velger flere Indeks forvaltning, 47 prosent, mens andelen indeks hos de i arbeidsgivers leverandør er 20 prosent.
- Passive midler: Egen pensjonskonto er delt inn i en aktiv og en passiv del. Den aktive delen er det arbeidsgiver årlig sparer til den ansatte. Den passive delen er kapital som er oppspart fra tidligere arbeidsforhold. Den passive kapitalen utgjør nå 185,23 mrd. kroner og 24,6 prosent mer sammenlignet med fjoråret. Den passive kapitalen utgjør nå 29 prosent av den totale kapitalen.
Kilde: pensjonskontoregisteret
Om egen pensjonskonto (EPK)
Egen pensjonskonto (EPK) ble innført i 2021. På egen pensjonskonto samles:
- Innskuddspensjon fra nåværende arbeidsgiver, hvor arbeidsgiver årlig sparer en fast prosentandel av arbeidstakers lønn til pensjon.
- Pensjonskapitalbevis, som er opptjent innskuddspensjon fra tidligere arbeidsgivere.
Med egen pensjonskonto kan arbeidstaker velge pensjonsleverandør. Man kan velge å ha sin pensjonskonto hos arbeidsgivers pensjonsleverandør eller hos en selvvalgt leverandør.
De fleste pensjonskontoer forvaltes hos arbeidsgivers leverandør. Dette er pensjonskontoene til ansatte i privat sektor med innskuddspensjon som ikke har foretatt seg noe.
De største aktørene er DNB og Storebrand som til sammen forvalter over halvparten av alle pensjonskontoer.
Se også: Spørsmål og svar om egen pensjonskonto