Foto: Adobe Stock/Svein Otto Jacobsen
EU skal i løpet av 2026 foreta en bred gjennomgang av kapitalreguleringen for europeiske banker. Arbeidet omfatter både mulige forenklinger av bankreguleringen og en revisjon av rammeverket for bruk av makrovirkemidler. Finans Norge oppfordrer norske myndigheter til å delta aktivt i dette arbeidet.
Norge er trolig det europeiske landet som i størst grad har tatt i bruk det europeiske rammeverket for makrovirkemidler. Norske myndigheter benytter et stort spekter av virkemidlene i rammeverket og har fastsatt Europas høyeste samlede bufferkrav for bankene. I tillegg har norske myndigheter innført tiltak som øker risikovektene som bankene benytter for å beregne kapitalkrav. Det har gitt norske myndigheter betydelig erfaringer og kunnskap om rammeverket.
Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked. Foto: Kilian Munch.
– Når norske myndigheter er blant dem som bruker dette rammeverket mest omfattende, er det avgjørende at Norge også deltar aktivt i den prosessen som nå pågår i EU, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.
Finans Norge ber derfor Finansdepartementet om å delta tett i EUs arbeid og bidra til at relevante norske data inngår i EU-Kommisjonens analyser.
Både Den europeiske sentralbanken (ECB), BIS og Bundesbank har foreslått betydelige forenklinger i kapitaldekningsregelverket. Et av forslagene er å slå sammen dagens fire kapitalbufferkrav til to: ett fast bufferkrav og ett bufferkrav som kan settes ned i dårlige tider.
– Dagens regelverk er for komplisert og det er behov for forenklinger. Samtidig kan endringene påvirke ansvarsdelingen mellom norske myndigheter, fordi dagens bufferkrav fastsettes av ulike myndigheter, poengterer Johansen.
ECB, BIS og Bundesbank foreslår også endringer i bankenes kapital, fordi hybridkapital og ansvarlige lån har begrenset tapsbæreevne under normal drift. I tillegg foreslår ECB et enklere rammeverk for uvektet kjernekapitaldekning, automatisk resiprositet for makrotilsynstiltak og et enklere regime for små og ikke‑komplekse banker, noe som kan få stor betydning for en rekke norske institusjoner.
Endringene som nå vurderes internasjonalt kan få store konsekvenser både norske banker og norske myndigheter.
– Dette er endringer som vil kunne få stor betydning for kravene til norske banker og ansvarsfordelingen mellom norske myndigheter. Derfor må Norge være på banen og bidra med erfaringer og anbefalinger, sier Johansen.
