– Finans Norge har bidratt aktivt i arbeidet gjennom våre europeiske bransjeorganisasjoner, og følger prosessen videre for å ivareta interessene til norsk finansnæring, sier Benedicte Bjerknes, fagsjef bærekraft i Finans Norge. Foto: -Quantum Pixels-/Adobe Stock
EFRAG foreslår nye rapporteringsstandarder for bærekraft med tiltak som bedre struktur, færre krav og enklere vesentlighetsanalyse.
Den europeiske standardsetterorganisasjonen EFRAG oversendte 3. desember forslag til reviderte rapporteringsstandarder til Kommisjonen. Forslaget bidrar til betydelig forenkling for selskapene som blir lovpålagt rapportering etter bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD).
EFRAG foreslår flere strukturelle endringer for å forenkle rapporteringen – både for brukere av informasjonen og rapporterende foretak. Det gis for eksempel mulighet til å utarbeide et sammendrag og etablere vedlegg i rapporteringen. EFRAG foreslår videre å samle «policyer, handlinger and mål» («PAT-ene») i én del av rapporten (ESRS2). «Fair presentation» implementeres som et grunnleggende prinsipp for all rapportering, også for å sikre økt samsvar med de internasjonale finansielle rapporteringsstandardene (IFRS).
– Finans Norge mener EFRAG har gjort er grundig og viktig jobb. Det er særlig positivt at det kommer konkrete forslag for å unngå dobbeltrapportering, slik at vesentlig informasjon blir lettere tilgjengelig, sier Benedicte Bjerknes, fagsjef bærekraft i Finans Norge.
EFRAG har også lansert «ESRS Knowledge Hub», en digital plattform som skal bistå selskaper i implementeringen av rapporteringskravene.
EFRAG foreslår å redusere eller slå sammen en rekke beskrivende rapporteringskrav. I tillegg foreslår EFRAG å redusere antall datapunkter fra 1073 til 320 totalt, og tydeliggjør vesentlighet som et generelt filter for bærekraftsrapportering.
Å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse for å kartlegge hvordan virksomheten både påvirker og blir påvirket ligger fortsatt som et grunnleggende prinsipp i CSRD, men EFRAG foreslår forenklinger i prosess og rapportering.
Selskaper kan velge om de vil starte «ovenfra og ned» eller «nedenfra og opp» når de skal identifisere vesentlige temaer. Det blir også enklere å rapportere om forventede økonomiske konsekvenser («anticipated financial effects»). Forenklingen innebærer at det ikke er krav til kvantitative data, dersom ulike forutsetninger er oppfylt (SBM-3, 28).
EFRAG implementerer også lettelser i bruk av tall og estimater gjennom prinsippet «undue cost and effort». Dette medfører rapporteringslettelser der det ikke finnes tall eller der det anses som uforholdsmessig krevende å fremskaffe data.
EFRAG har tatt hensyn til egne regelverk for finans, som SFDR og Pilar III, for å sikre at kravene harmoniseres på tvers. Finansinstitusjoner er unntatt fra å rapportere absolutte verdier for scope 3-utslipp, kategori 15 intensitetsmål, gitt at eksplisitte vilkår er oppfylt (ref. AR13).
– Finans Norge har bidratt aktivt i arbeidet gjennom våre europeiske bransjeorganisasjoner, og følger prosessen videre for å ivareta interessene til norsk finansnæring, sier Bjerknes.
Endringene fra EFRAG bygger på erfaringer fra foretak som har rapportert for 2024, og EFRAG har mottatt mer enn 700 tilbakemeldinger. I tillegg bygger endringene på innspill fra eksterne møter, høringer og workshops.
EU-kommisjonen jobber nå med å forberede en delegert rettsakt som skal gjøre forslaget til lov. Arbeidet er en viktig del av forenklingsprosessen i EU på bærekraft (Omnibus).
Her finner du flere nyheter og relevant innhold om bærekraftig finans.
