På Dagsnytt 18 i går møtte Finans Norge SV til debatt om inflasjonsjustering av inkassosatsen. Uteblir økningen, kan det gå hardest utover rådgivningen til de som har det vanskeligst, og har mest gjeld.
Inkassobedriftene i Finans Norge representerer 70-80 prosent av markedet og leverer fullskala inkassotjenester, inkludert personlig og tilpasset rådgivning. Våren 2025 skrev Finans Norge et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om å aktivere inflasjonsjusteringen som har stått stille siden 2017, og har medført en merkostnad på 30 prosent.
Finans Norge har advart om at rådgivningstjenesten står under press når selskapene ikke lenger har økonomi til å drifte dette. Bransjen er bekymret for konsekvensene for skyldnere som trenger økonomisk veiledningen og løsninger for å komme seg videre i livet.
En pågående debatt
Diskusjonen om inkassosatsen har pågått i en lenger periode, og nylig har temaet vært løftet i flere innlegg i Altinget.
I tillegg møtte Eddy Kjær, inkassodirektør i Finans Norge til debatt med Mirell Høyer-Berntsen fra SV.
• Se debatten på Dagsnytt 18
Hva står på spill?
Den norske inkassomodellen bygger på prinsippet om at den som ikke betaler, dekker kostnadene ved inndrivingen. Alternativet er at de som allerede betaler, må gjøre opp for de som ikke betaler – enten gjennom skatteseddelen eller høyere priser. Finans Norge støtter ikke en slik modell, som allerede eksisterer i Finland og Sverige.
En slik modell har ritkignok lavere salærsats, men innebærer at dagens tre måneder til rådgivning, og 80 prosent frivillige løsninger, erstattes med to til tre ukers saksbehandling før saken sendes til rettslig innkreving. I tillegg kommer en ekstra advokatregning for å bistå i et krevende offentlig apparat. Dette er ikke en god modell for hverken skyldner eller samfunn, og Finans Norge mener derfor det er bedre å forsterke dagens modell.