Det har lenge vært varslet mer og kraftigere nedbør. Nå kommer regningen – i form av økende kostnader etter nedbørsrelaterte skader. Erstatningene etter overvannskader har økt med nesten 70 prosent de siste ti årene.
I en rapport fra 2023, anslår Menon Economics og NGI at vær- og naturrelaterte hendelser koster samfunnet 5,5 milliarder årlig. Dette beløpet er anslått å øke til 19 milliarder kroner i 2100. Behovet for å forebygge er godt dokumentert, og Gjerdrumutvalget anbefalte i 2022 å bruke 1,5 milliarder kroner årlig på skred- og flomforebygging.
Regjeringens forslag om å bevilge 782 millioner kroner til NVEs flom- og skredforebygging er et skritt i riktig retning, men det står fortsatt ikke i samsvar med de økende kostnadene knyttet til vær- og naturskader.
Viktig kunnskap om klimaskader ligger brakk
For å lykkes med målrettet forebygging er et godt kunnskapsgrunnlag avgjørende. Dette gjelder særlig for kommunene, som skal planlegge og gjennomføre tiltak i områder utsatt for vær- og naturskader.
Bevilgninger til DSBs kunnskapsbank er sentrale for å styrke samfunnets evne til å forebygge og håndtere klimarelaterte skader. Kunnskapsbanken skal fungere som en plattform for deling av data knyttet til risiko og sårbarhet.
Det er allerede investert betydelige ressurser i utviklingen av dataplattformen, inkludert lovendringer og tekniske løsninger. Forsikringsselskapene bidrar ved å tilgjengeliggjøre store mengder skadedata jevnlig, som kan gi verdifull innsikt i hvordan vær- og naturhendelser treffer helt ned i detalj.
Til tross for dette har DSB ikke prioritert å oppdatere og videreutvikle plattformen, og den er fortsatt ikke tatt i bruk slik den var tiltenkt – på tross av at den er etterspurt av kommuner og fagmiljøer. For at investeringene skal gi samfunnsnytte, er det nødvendig med videre bevilgninger til drift og utvikling. Dette vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og mer målrettede tiltak, og støtte opp under regjeringens mål om et robust og kunnskapsbasert samfunnssikkerhetsarbeid.
Forebygging koster – men sparer samfunnet
Skal vi unngå store fremtidige kostnader fra klimarelaterte skader, må det investeres i både tiltak og kunnskap. Midler til NVE og DSBs kunnskapsbank er helt nødvendige for at kommuner og myndigheter skal kunne jobbe smart og målrettet med forebygging.
