Ny undersøkelse fra Global Financial Centres Index viser at Oslo faller på rangeringen til tross for økt poengsum. Andre byer rykker raskere frem. Foto: Madrugada Verde/Adobe Stock
Dårlig nytt for næringslivet og norsk økonomi. – Dette bør være en vekker, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
I den nyeste utgaven av Global Financial Centres Index (GFCI 38), publisert av den London-baserte tenketanken Z/Yen Group, ender Oslo på 63. plass av 120 rangerte finansbyer. Selv om byen får sin høyeste totalsum noensinne, faller Oslo fire plasser fra forrige undersøkelse. Dette skjer samtidig som både Stockholm og København klatrer ti plasser hver, og befester sin posisjon som Nordens ledende finansbyer.
Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge. Foto: Kilian Munch.
– Dette bør være en vekker, sier Kari Olrud Moen, administrerende direktør i Finans Norge.
– At Oslo faller på rangeringen til tross for økt poengsum, viser at andre byer rykker raskere frem. Å ha en konkurransedyktig finansnæring er helt avgjørende for resten av næringslivet og konkurransekraften til norsk økonomi. Undersøkelsen understreker behovet for å fortsette den viktige og langsiktige jobben med å forbedre rammevilkårene for norsk finansnæring, sier Olrud Moen.
GFCI-rangeringen måler byenes konkurransekraft basert på 145 faktorer, inkludert regulatorisk miljø, infrastruktur, menneskelig kapital og omdømme. Oslo scorer jevnt, men mangler en tydelig profil som finansby.
– Vi må sikre at norsk finansnæring har forutsigbare og konkurransedyktige vilkår, slik at vi kan tiltrekke oss kompetanse, kapital og innovasjon. I dag ser vi det motsatte – at flere aktører innenfor finansnæringen velger å flagge virksomhet ut nettopp til vårt naboland. Flere finansselskap har flagget ut de siste årene, og når Storebrand, Norges største kapitalforvalter vurderer om de må flytte alle sine norskregistrerte aksje- og rentefond til Sverige, er det et alvorlig varsko.
En svekket posisjon for norsk finansnæring internasjonalt vil få konsekvenser for kapitaltilgang, investeringer og økonomisk vekst. Det i en periode Norge trenger å styrke konkurransekraften sin.
– Finansnæringens bidrag inn i dette økosystemet kan styrkes uten bruk av offentlige midler eller innføring av særfordeler for næringen. Bidraget kan styrkes gjennom å fjerne regulatoriske hindringer og konkurranseulemper man møter i konkurransen med andre land, spesielt sammenliknet med andre nordiske land, understreker Olrud Moen.
Samtidig som Norge skal styrke sin egen konkurransekraft, pågår et omfattende arbeid i EU med å styrke Europas konkurransekraft. Global konkurranse om kapital, kompetanse og teknologi forsterker behovet for mer effektiv, proporsjonal og risikosensitiv regulering og tilsyn av finansiell sektor i Europa. Det er høyt tempo i dette arbeidet, og det er avgjørende at norsk regulering følger samme retning og tempo.
– Undersøkelsen er en god påminnelse om hvorfor det er viktig at vi sørger for at norsk finansnæring har likeverdige konkurransebetingelser sammenlignet med våre naboland. Dette er noe finansnæringen har arbeidet for lenge og som også Stortinget har anerkjent viktigheten av. Oppdraget Stortinget har gitt Finansdepartementet om å foreta en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for finansnæringen i Norge – og skissere eventuelle behov for å justere disse, er en viktig start for å bidra til at Norge blir mer attraktivt for finansnæringen, og ikke sakker ytterligere akterut globalt, sier Olrud Moen.
