Foto: mbolina/Adobe Stock
Finans Norge understreker viktigheten av at krav til uvektet kjernekapitaldekning for norske banker bare bør brukes som en sikkerhetsmekanisme for risikovektede kapitalkrav.
Finanstilsynet legger stor vekt på at bankene skal opprettholde en høy uvektet kjernekapitaldekning.
I 2024 var dette måltallet i gjennomsnitt på nesten 8 prosent for norske banker – mer enn 2,5 ganger høyere enn EU-kravet på 3 prosent. Det norske nivået er også godt over gjennomsnittet for store europeiske banker, men også svenske og danske banker. Andre måltall og analyser bekrefter at norske banker er svært solide. Finanstilsynet vurderer likevel at bankenes uvektede kjernekapitaldekning ikke bør svekkes fremover.
Finans Norge vil understreke at EU-regelverket er tydelig på at krav til uvektet kjernekapitaldekning bare skal fungere som en sikkerhetsmekanisme for risikovektede kapitalkrav, se vedlagt posisjonsnotat fra Finans Norge.
Om det uvektede kravet blir bindende, oppnår ikke bankene lavere kapitalkrav ved å yte sikrere lån. I en slik situasjon kan bankene yte mer risikable lån uten at kapitalkravene øker, noe som bidrar til økt risiko i det finansielle systemet. Høye uvektede krav vil derfor svekke bankenes insentiver til god risikostyring og undergrave formålet med kapitalreguleringen.
Ifølge EU-reglene skal tilsynsmyndighetene vektlegge bankenes forretningsmodell og risiko i vurderinger av nivå for det uvektede kravet.
Posisjonsnotatet fra Finans Norge dokumenterer flere forhold som taler for at de norske bankene har redusert tapsrisikoen siden finanskrisen i 2008. Bankene har vridd utlånene mot flere av de minst tapsutsatte sektorene og næringene. Samtidig har trolig obligasjonsmarkedet finansiert en større del av de mest risikable foretakene. I tillegg har de norske bankene økt andre eiendeler og eksponeringer med lav risiko.
Samlet sett vurderer Finans Norge derfor at krav til uvektet kjernekapitaldekning bare bør fungere som en sikkerhetsmekanisme for norske banker.
