Fersk rapport fra Finanstilsynet: – Norske banker er solide

Finansielt utsyn viser at det har vært høy lønnsomhet blant norske banker de siste årene. For 2024 skyldes dette tildels engangseffekter for bankene. Viktige drivere for bankenes lønnsomhet har vært lave tap og en nedgang i driftskostnader. Mange års arbeid med effektivisering og digitalisering har også bidratt til at norske banker som gruppe har et lavt kostnadsnivå sammenlignet med banker i de fleste andre europeiske land. Antallet norske banker har gått noe ned som følge av en flere fusjoner de siste årene. Sammenlignet med de fleste europeiske land har Norge likevel et høyt antall banker, med i underkant av 19 banker per million innbyggere, mens gjennomsnittet i 2023 var 11 for EU-landene samlet.  

Etter en betydelig økning i ren kjernekapitaldekning frem til 2019 viser rapporten at bankenes soliditet opprettholdes på et høyt nivå. Alle norske banker oppfylte minstekravene til likviditetsreserve (LCR) og stabil finansiering (NSFR) ved utgangen av første kvartal 2025. 

Stresstesten viser god motstandskraft i bankene  

I stresstesten av norske banker legger Finanstilsynet til grunn et alvorlig sjokk og tilbakeslag for norsk økonomi. I forutsetningene for stresscenarioet legges det til grunn høye tollbarrierer mellom land. Dette fører til økte priser på importerte varer og store forstyrrelser i forsyningskjedene, som bidrar til inflasjonspress. Handelshindringer medfører redusert internasjonal handel og lavere oljepris. Inflasjonen internasjonalt (handelsvektet) forutsettes å stige fra 2,8 prosent i 2024 til 7,8 prosent i 2026. Sentralbankene antas å heve styringsrentene for å dempe prisveksten. Det gir høyere markedsrenter, reprising i finans- og eiendomsmarkedene og et realøkonomisk tilbakeslag internasjonalt.  

Norge blir sterk påvirket av utviklingen internasjonalt og rammes av en betydelig nedgang i etterspørselen fra utlandet, høyere importpriser og økte tollsatser på eksportvarer. Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester faller derfor kraftig, noe som bidrar til å redusere fastlands-BNP og næringsinvesteringer. Lavere oljepris fører i tillegg til en større nedgang i oljeinvesteringene enn lagt til grunn i basisscenarioet. Importen faller og demper noe av nedgangen i norsk økonomi. Lavere oljepris og økt usikkerhet internasjonalt bidrar til ytterligere svekkelse av den norske kronen, som driver inflasjonen videre opp. 

Konsumprisveksten øker i stresscenarioet fra 3,1 prosent i 2024 til 6,0 prosent i 2026. Den norske pengemarkedsrenten (3 md. NIBOR) stiger i samme periode fra 4,7 prosent til 8,2 prosent. Bankenes gjennomsnittlige utlånsrente øker fra 6,5 prosent i 2024 til 9,6 prosent i 2026.  

Høyere utlånsrenter har også store konsekvenser for foretakene, der rentebelastningen øker fra 14,6 prosent i 2024 til 21,6 prosent i 2026. Husholdningenes disponible realinntekt går ned de første årene i stresset som følge av høy rentebelastning, færre sysselsatte og reallønnsnedgang. Det fører til et fall på 8 prosent i det private konsumet fra 2024 til 2027. Arbeidsledigheten (AKU) øker fra 4 prosent i 2024 til over 6 prosent de siste årene i stresset. 

Tilbakeslaget i norsk økonomi gir et markert fall i bolig- og næringseiendomsprisene. Regnet som endring i årlige gjennomsnitt faller boligprisene nominelt med 21 prosent fra 2024 til bunnen i 2028 og næringseiendomsprisene med 37 prosent. Samlet er det en nedgang på 54 prosent i det norske aksjemarkedet fra 2024 til 2026. 

Testen innebærer vesentlige utlånstap, men illustrerer samtidig bankenes betydelige robusthet. Dersom motsyklisk kapitalbuffer settes til 0, vil 4 av 19 store banker falle ned i bufferkravene til ren kjernekapitaldekning. For de øvrige 82 bankene, er det 12 av 82 som faller ned i bufferkravene. Det samsvarer med formålet bak bufferkravene som skal bidra til at bankene har buffere å tære på i dårlige tider. 

Ingen av de store bankene faller under det risikovektede og uvektede minstekravet. Dessuten, når en betrakter de 19 største bankene sett under ett, vil kapitaldekningen ligge vesentlig over det samlede rene kjernekapitalkravet når motsyklisk buffer settes til 0. Det illustrerer robustheten i det norske banksystemet, og Finanstilsynets stresstest fremhever dermed den motstandskraften i norske banker som også Norges Bank fremviste i stresstesten i sentralbankens siste rapport om finansiell stabilitet.  

– Det er interessant at selv med en slik dramatisk utvikling som blir forutsatt i denne stresstesten, så illustreres tydelig at det store flertallet av bankene har soliditet til å stå imot og være over kravet for ren kjernekapitaldekning, sier Erik Johansen, direktør for Bank og Kapitalmarked i Finans Norge.  

Forsikring: God avkastning på pensjonsmidlene tross urolige tider 

Finansielt utsyn viser også at norske livsforsikringsforetak har opprettholdt en sterk soliditet, med en betydelig økning i solvenskapitaldekningen fra 202 prosent ved innføringen av Solvens II-regelverket til 283 prosent ved utgangen av første kvartal 2025. 

Porteføljene er godt diversifisert, med investeringer både innenlands og utenlands. Til tross for geopolitisk usikkerhet, har pensjonsinnretningene oppnådd god avkastning på kundenes pensjonsmidler de siste årene, delvis på grunn av en svekket kronekurs. Livsforsikringsforetakenes investeringer hadde en samlet verdi på 2 370 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal 2025. 

Svekket lønnsomhet i skadeforsikring gir økte priser

Lønnsomheten i skadeforsikringsforetakene har vært svekket de siste to årene på grunn av flere værrelaterte skader og sterk kostnadsvekst. Som følge av dette har selskapene vært nødt til å justere vilkårene samt øke premier og egenandeler. Disse grepene bidro til bedre resultater i 2024. I første kvartal 2025 forbedret selskapene også lønnsomhet fra forsikringsdriften, noe som bidro til en kombinertprosent på lavere nivå enn i første kvartal i fjor.