Pensjonsstatistikk for 2023

Det viser Finans Norges markeds- og uttaksstatistikk.

Innbetalinger til innskuddsbasert pensjon utgjorde om lag 48 milliarder kroner i 2023. De oppsparte pensjonspengene (forsikringsforpliktelsene) for innskuddsordninger utgjorde ved utgangen av 2023 i overkant av 538 milliarder kroner. Dette er en økning på 22 prosent sammenlignet med utgangen av 2022. Det viser Finans Norges foreløpige markedsstatistikk pr fjerde kvartal 2023.

Se også Finans Norges statistikk for egen pensjonskonto.

Ytelses- og hybridpensjon     

Personer som er, eller har vært, ansatt i privatsektor kan få utbetalt alderspensjon fra tre ulike typer pensjonsordninger. Hvilke pensjonsordninger de har, avhenger av hvor de jobber eller har jobbet tidligere. Selv om de fleste ansatte i privat sektor har innskuddspensjon (egen pensjonskonto) er det også en del ansatte som har andre ordninger, såkalte foretakspensjonsordninger (ytelsespensjon) eller hybridpensjon.

Innbetalingene til ytelsesbaserte pensjonsordninger utgjorde 5,1 milliarder kroner i 2023, en økning på 6 prosent siden året før. Forpliktelsen knyttet til privat ytelsesbasert tjenestepensjon utgjorde 381 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

Til sammenligning økte innbetalingene til hybridordninger med 27 prosent i 2023, ved at det ble innbetalt 2,9 milliarder kroner. Forpliktelsene knyttet til hybridpensjon utgjorde på sin side 12,8 milliarder kroner ved utgangen av 2023.

Mange benytter seg av fleksibel alderspensjon

Muligheten til å ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år ble det innført fra 2011, både i folketrygden og i tjenestepensjonsordningene. Ved å vente med uttak av pensjonen kan man forvente høyere årlig pensjon, desto lenger man utsetter uttaket. Før pensjonsreformen var pensjonssystemet mer rigid, og som hovedregel kunne man kun ta ut pensjon fra fylte 67 år. Nå er det mulig å kombinere uttak av pensjon fra tjenestepensjonsordningene med fortsatt arbeidsinntekt, uten at pensjonen reduseres og uavhengig av om det samtidig tas ut pensjon fra folketrygden.

Figuren viser alder ved start av uttak av alderspensjon fra private tjenestepensjoner i 2023 etter type pensjonsordning (innskuddspensjon, foretakspensjon og hybridpensjon).

Finans Norges uttaksstatistikk for 2023, viser at det var flest som tok ut pensjon ved 67 år. Dette gjelder for alle de tre typene tjenestepensjonsordninger i privat sektor, og uavhengig av om man tok ut pensjon fra en «aktiv» ordning eller fra en tidligere opptjent pensjonsrettighet. Vi ser imidlertid at mange (47 prosent) bruker fleksibiliteten i regelverket til å ta ut pensjon tidligere eller senere enn ved 67 år.

Ulike årsaker for å ta ut tidlig pensjon

Det er flere forhold som kan påvirke tidspunktet for når den enkelte tar ut pensjon. En sentral egenskap som skiller de ulike pensjonsordningene, og som kan påvirke beslutninger om uttakstidspunkt, antas å være om ordningen har såkalt dødelighetsarv (også kalt livsgevinst) eller ikke. Foretakspensjon og fripoliser har dødelighetsarv. Det samme kan gjelde for hybridpensjon og pensjonsbevis.

Dødelighetsarv innebærer at alderspensjonskapitalen ikke arves av innehaverens etterlatte, når vedkommende dør. Det motsatte gjelder for innskuddsordninger og pensjonskapitalbevis, der gjenværende pensjonsmidler (kapital) arves av de etterlatte. I tillegg vil blant annet den enkeltes skatteposisjon, helsesituasjon, sosiale og andre økonomiske forhold kunne påvirke den enkeltes pensjoneringsatferd. Det er derfor mange faktorer som påvirker den enkeltes beslutning om når de ønsker å ta ut pensjon.

I Stortingsmeldingen om et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil, som ble publisert 15. desember 2023, foreslår regjeringen blant annet innføring av såkalte normerte aldersgrenser, der hvert årskull vil få ulik normert pensjonsalder avhengig av utviklingen i forventet levealder. Dette kan tenkes å påvirke pensjoneringsatferden ytterligere fremover.