Endret praksis kan gi bønder dyrere boliglån

Publisert

Person som regner, på bordet ligger ecxel-ark, briller, kalkulator og penn. Foto.

Foto: Vizafoto/Adobe Stock

Kommunikasjon fra Finanstilsynet kan tyde på at flere banker må endre praksis for hvordan de beregner kapitalkrav for landbrukslån. Det kan øke kapitalkravene kraftig for banker som finansierer en stor del av det norske landbruket. Finans Norge kan ikke se at det har vært endringer i regelverket som gir grunnlag for endret praksis for slike lån.

De fleste landbrukseiendommer inkluderer en bolig. Bankene finansierer boligdelen sammen med resten av landbrukseiendommen med ett og samme landbrukslån. Så lenge det foreligger en takst som angir verdi på boligdelen, behandler norske banker boligdelen som boliglån. Dette har vært en etablert praksis siden 2007, noe som samsvarer med daværende kommunikasjon fra Finanstilsynet.

Den siste tiden har imidlertid Finanstilsynet kommunisert at boligdelen av lån til eiere av konsesjonspliktig landbruk skal behandles som næringslån. Det vil i så fall innebære at banker som benytter standardmetoden må risikovekte en betydelig del av slike lån 100 prosent i stedet for 35 prosent.

– En økning i risikovekten for slike lån fra 35 til 100 prosent vil øke kapitalkravene kraftig for banker som finansierer landbruket. Det kan bidra til høyere renter på lån til det norske landbruket, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

– Finans Norge ber Finanstilsynet om å vurdere handlingsrommet i kapitalkravsforordningen (CRR). Vi kan ikke se at det har vært endringer i CRR som gir grunnlag for en tvungen endring i tilsynspraksis på området, sier Johansen.

Les hele brevet til Finanstilsynet.