Snakk om demens og privatøkonomi

Publisert

– Man bør planlegge for den dagen man ikke lenger klarer å være digital bankkunde, sa Finans Norges forbrukerpolitiske direktør Gry Nergård, da hun nylig var gjest i NRK P1+ Frokostmorgen på Marienlyst

– Man bør planlegge for den dagen man ikke lenger klarer å være digital bankkunde. Det var hovedbudskapet til Finans Norges forbrukerpolitiske direktør Gry Nergård, da hun nylig var gjest i NRK P1+ Frokostmorgen for å snakke om utfordringene med å takle digitale banktjenester når man blir eldre.

NRK-serien «Demenskoret» har bidratt til å synliggjøre hvilken situasjon både familie og ikke minst den demente kommer i, når endringene sakte men sikkert svekker evnen til å utføre oppgaver. Og digitale banktjenester er i høyeste grad en oppgave mange får problemer med etter hvert som man blir eldre. Selv om man har vært fullt ut digital bankkunde kan det mer og mer komplisert å betale regningene i nettbanken på egen hånd.

– Da kan løsningen være å vurdere om det er noen som kan bli ens «digitale hjelper» gjennom fullmakt. Da kan en av familiemedlemmene eller en annen man stoler på hjelpe med å betale regningene og overføre penger ved hjelp av sin egen BankID, sier Nergård.

Disposjonsfullmakt og fremtidsfullmakt
Det er nemlig ikke lov å låne bort egen BankID til andre, og dersom banken oppdager at slikt skjer er banken pålagt å inndra BankIDen. Løsningen er å opprette en disposisjonsfullmakt slik at man fortsatt kan benytte seg av nett- eller mobilbanken eller gå over til brevgiro, telefon og filial der de finnes.

En slik disposisjonsfullmakt faller imidlertid bort når fastlegen eventuelt fastslår at du ikke lenger er avtalekompetent pga demens eller annen sykdom. Derfor kan det være lurt å ha laget en fremtidsfullmakt for denne situasjonen. Da er det ikke lenger bare snakk om å betale regninger, men å disponere hele økonomien. For eksempel kan det være aktuelt å selge bolig og kjøpe ny leilighet etter hvert. Dersom du har gitt fremtidsfullmakt til noen, kan du snakke med vedkommende allerede i forkant om hvordan du ønsker at pengene skal disponeres når den tid kommer. Dersom du ikke har gitt noen fremtidsfullmakt, vil du få oppnevnt verge fra Statsforvalteren.

Bankene skal ha analoge tjenester
Bankene har innsett at ikke alle kunder kan være digitale og har derfor forpliktet seg til å tilby alternativer til de digitale banktjenestene. En egen bransjenorm for finansiell inkludering ble iverksatt på tampen av fjoråret og har som målgruppe ikke-digitale kunder, samt deres pårørende. Den omhandler hvordan bankene som et minimum skal forholde seg til og behandle ikke-digitale kunder og kunder som går fra å være digitale til å bli analoge.

– Bransjenormen sier også at banken skal tilby rådgivning til kunder som er i en overgangsfase fra digitale til analoge tjenester eller som ikke behersker de digitale løsningene. Og det er nettopp dette som er vanskelig for banken; å avdekke når kunden kommer så langt at det er behov for analoge tjenester eller hjelp med det digitale gjennom disposisjonsfullmakt. Her trenger banken hjelp fra pårørende til å snakke om temaet slik at man kan være føre var, sier Gry Nergård i Finans Norge.

Oppfordringen er derfor: Snakk om det før det er for sent!
Hør hele intervjuet i P1+ (se streken på tidslinjen som heter "Eldre, demens og penger")

MER OM FREMTIDSFULLMAKT

Fremtidsfullmakt hos Statsforvalteren