Årets første måling av Forventningsbarometeret viser fortsatt historisk lav økonomisk fremtidstro blant forbrukerne. Men vi ser en utflating fra forrige kvartal. – De underliggende indikatorene viser imidlertid at det er færre som nå er pessimistiske med tanke på både landets og egen økonomi fremover enn ved forrige måling, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge.
Ved forrige måling viste tallene at det aldri tidligere var målt lavere økonomisk fremtidstro i Forventningsbarometerets historie, som går tilbake til 1992.
– Det at hovedindikatoren flater ut og vi ser små bevegelser opp i enkelte delindikatorer, tolker vi dithen at folk har tatt inn over seg alle dårlige nyheter knyttet til egen og landets økonomi. Inflasjon, høye energipriser og økte rentekostnader har gjort økonomien strammere for mange, men man tror i alle fall ikke at det blir verre, sier Kreutzer.
|
|
4.kvartal 2022 |
1.kvartal 2023 |
|
Hovedindikator |
-39,1 |
-34,4 |
|
Hovedindikator (justert) |
-36,8 |
-36,5 |
Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et kvartalsvis samarbeide mellom Finans Norge og Kantar Public.
I de fleste indikatorene ser vi nå en liten oppgang i kurven, selv om det fortsatt er langt flere pessimister enn optimister. I aldersgruppen 60 pluss er økningen i antall som nå har en positiv økonomisk fremtidstro større enn de andre aldersgruppene.
– Det kan ha sammenheng med at de eldste også er de som har mest på bok og lavest lån og derfor ikke kjenner effekten av de hyppige renteøkningene i lommeboken på samme måte som de yngre, sier Kreutzer.
Ser vi på inntekt har alle grupper bortsett fra de med lavest lønn et lite oppsving.
I barometeret spør vi også om hva husholdningene ville ha brukt penger på dersom økonomien ble bedre. 1. kvartalstallene viser et markant fall i indikatorene som viser ønske om å nedbetale lån og spare mer siden forrige kvartal.
– Det er mulig husholdningene nå er i ferd med å bruke opp reservene og derfor ser at ekstra penger må gå til de faste månedlige utgiftene og at mulighetene til å spare blir vanskelig, sier Kreutzer og fortsetter;
– Selv om Norges Bank nå antyder at vi nærmer oss slutten på rentehevingene, har andre utgifter, som kommunale avgifter, matvarer og strøm tatt stadig større andel av folks disponible inntekter.
For andre gang i barometerets historie er norske husholdninger mer negative enn EUs husholdninger. Forrige gang var i perioden 2015-2016, da oljeprisen var under hardt press.
Norsk økonomi er fortsatt bunnsolid med et stort oljefond, en stat som tjener mye penger på høye energipriser og svært lav arbeidsledighet.
– Det er et paradoks at norske husholdninger likevel har en like pessimistisk fremtidstro som gjennomsnittet i Europa. Det vitner om økonomiske utfordringer som treffer den jevne norske forbruker hardt. Også vi har måttet omstille og prioritere annerledes i egen økonomi, sier Kreutzer.
Fortsatt er det slik at de som stemmer borgerlig er langt mer pessimister enn de rødgrønne, men også her ser vi en økning i antallet som har mindre pessimistisk fremtidstro.
Målingen for 1. kvartal er i perioden 23. januar til 27. januar 2023.
