Regjeringen legger frem et statsbudsjett der man legger opp til et strukturelt oljekorrigert underskudd på 2,5 prosent. Det gir en vekstimpuls på minus 0,6 prosent. Det er i utgangspunktet et stramt budsjett. Samtidig har regjeringen varslet kraftige skatteøkninger for næringslivet for å finansiere økte offentlige utgifter.
– Det å trekke inn midler fra næringslivet, som i høy grad ville gått til investeringer, for å øke offentlige utgifter, truer fremtidig vekstkraft i norsk økonomi, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Regjeringen skriver i sin pressemelding om nøkkeltallene i budsjettet at man har lagt inn en midlertidig justering i det oljekorrigerte underskuddet for summen av det man antar er midlertidige strøminntekter og strømstøtte. Isolert sett trekker det det ned det oljekorrigerte underskuddet i inneværende år med 40 milliarder og neste år 35 milliarder kroner. Med denne justeringen kommer man frem til at vekstimpulsen for 2022 beregnes til minus 1,2 prosent og neste år minus 0,6 prosent.
– I en tid med inflasjonspress er det klokt å holde igjen på bruken av oljepenger i statsbudsjettet. Men derfor er det ekstra viktig at man prioriterer fremtidig vekstkraft i økonomien. Fremover skal norsk økonomi omstilles. Det krever rammebetingelser som øker investeringene i næringslivet og at man over budsjettet prioriterer utvikling av fremragende kompetanse og en forsterket satsing på digitalisering som bidrar til å utnytte ressursene i samfunnet enda bedre, påpeker Kreutzer.
Finanslunsj podkast: Økte skatter for næringslivet, angrep på høykompetente arbeidsplasser, pensjon fra første krone for selvstendig næringsdrivende, nedprioritering av klimaforebygging og budsjettforhandlinger. Finanslunsj går gjennom statsbudsjettet samme...
