Klimaendringene kommer med mer og kraftigere styrtregn. Det gir mer overvann i byene og økt fare for skred på Vestlandet. Forebygging av klimarelaterte skader er nøkkelen til klimatilpasning i Norge.
De siste ti årene har forsikringsselskapene erstattet klima- og naturskader på bygninger og innbo for mer enn 28 milliarder kroner i Norge. I tillegg kommer skader på veier, infrastruktur, skog, biler og mer. Vannskader som følge av kraftig regn, står for omtrent halvparten av kostnadene.
Les også: Natur- og værskader for 28 milliarder på ti år
Klimaendringene vil gi mer og kraftigere regn i tiden som kommer. Det betyr flere vannskader og økt fare for skred – med mindre vi trapper opp forebyggingsarbeidet.
Ny strategi for klimatilpasning
Den 29. november holdt Klima- og miljødepartementet innspillsmøte om regjeringens nye strategi for klimatilpasning, som skal komme i form av en stortingsmelding. Direktør for skadeforsikring i Finans Norge, Hege Hodnesdal, delte forsikringsbransjens innspill i møtet.
– Det er veldig positivt at regjeringen har satt i gang arbeidet med ny strategi for klimatilpasning. Vi håper at arbeidet resulterer i en nasjonal handlingsplan for klimatilpasning, med målsettinger og tiltak, med tilhørende midler. God oppfølging blir viktig for å sikre at målene nås, på lik linje med hva som gjøres med planen for kutt i klimagassutslipp, sier Hodnesdal.
Det dyre vannet
Stadig oftere rammes tettbygde og sentrale strøk der mange bor av plutselig styrtregn. Da kommer svært mange skader samtidig. Med kraftigere regn i årene som kommer, vil denne situasjonen forverres om ikke vi gjør noe.
– Arbeidet med forebygging av overvannskader i kommunene må trappes opp. For å få til dette bør alternative finansieringsmodeller vurderes, slik at kommunene er i stand til å iverksette tilpasningstiltak. Gode samfunnsøkonomiske analyser og veiledere vil være viktige, for å velge ut de mest lønnsomme tiltakene, sier Hodnesdal.
Forebygging lønner seg
Forebygging er mer lønnsomt enn å reparere i ettertid. Samfunnet kan faktisk spare seks kroner per investerte krone i forebyggingstiltak, ifølge et forprosjekt av Menon Economics og NGI. Men ikke all forebygging er lønnsom, derfor er det viktig å identifisere hvilke tiltak som er mest lønnsomme i et samfunnsperspektiv.
– For å tilpasse oss et endret klima i Norge, er det helt nødvendig at det settes av nok midler til forebygging. Det vil lønne seg for samfunnet. Derfor må Norges vassdrags- og energidirektorat, som kartlegger og gjennomfører viktig flom- og skredsikring, få mer midler til å ta igjen dagens etterslep på sikringsarbeid for eksisterende bebyggelse, sier Hodnesdal.
