Aldri tidligere har vi målt lavere økonomisk fremtidstro i Forventningsbarometerets historie, som går tilbake til 1992. Høy generell prisstigning, antatt høye strømpriser gjennom vinteren og stigende renter har bidratt til økt usikkerhet og gjør at forbrukerne planlegger å kutte forbruk og spare mer for å håndtere økonomisk uvær. Nå skalker vi lukene.
– Det er et paradoks at vi har svært lav arbeidsledighet og aldri hatt lavere fremtidstro, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Forventningsbarometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Barometeret er et kvartalsvis samarbeide mellom Finans Norge og Kantar Public.
|
|
3.kvartal 2022 |
4.kvartal 2022 |
|
Hovedindikator |
-29,3 |
-39,1 |
|
Hovedindikator (justert) |
-29,5 |
-38,0 |
Negativiteten er bredt forankret uansett hvilken variabel man bryter svarene ned på: alder, inntekt, utdanning, kjønn og geografi. Dette finner vi også igjen ved å sammenligne med samme tall for EU. Normalt rapporterer norske forbrukere en betydelig større optimisme enn husholdningene i EU, men denne gangen finner vi om lag like negativ forventning. EUs barometer viser – 40,5 mens vårt eget viser –38,0.
Myndighetene forsøker å få til en myk landing i norsk økonomi. I en tid da den generelle prisstigningen er svært høy, legger regjeringen frem et budsjett med store skatteøkninger for næringslivet, men noe mindre oljepengebruk enn i fjor. Samtidig forsøker Norges Bank å få kontroll på prisstigningen og inflasjonsforventningene, gjennom hyppige renteøkninger.
– Forventningsbarometeret indikerer at forbrukerne forbereder seg på trangere tider fremover. Ved siden av de historisk lave nivåene på aggregerte indekstall, har vi aldri målt et høyere spareønske eller et lavere ønske om store anskaffelser, sier Kreutzer.
Til tross for at norsk økonomi går godt og at det er svært lav arbeidsledighet har husholdningenes oppfatning av hvordan landets og egen økonomi har vært det siste året forverret seg kraftig siden siste måling. Det påvirker hovedindikatoren i ytterligere negativ retning. Ser man frem ett år er fortsatt troen på egen økonomi på et historisk lavt nivå, med langt flere pessimistiske husholdninger enn optimistiske. Men nå ser vi en liten justering oppover fra – 18,6 til – 14,2. Når det gjelder vurderingen av landets økonomi ett år fremover er pessimismen fortsatt rådende.
– Det er mulig at noen flere enn ved forrige måling føler de har mer oversikt og kontroll over fremtidige husholdningsutgifter. Men fortsatt er ikke alle renteendringene effektuert. Etter all sannsynlighet vil boliglånsrentene øke videre, samtidig som man ser en svært høy prisvekst blant annet i kommunale avgifter, mat og andre forbruksvarer. Dette har nok bidratt til at denne delindikatoren fortsatt er så negativ, sier Kreutzer.
Ferske tall fra SSB viser at økte priser og renter gjennom året har ført til at husholdningene i snitt har fått 18.000 kroner mindre å rutte med. Det er særlig enslige forsørgere og barnefamilier som er rammet.
I hele forventningsbarometerets 30-årige historie har det aldri vært et høyere ønske om å spare penger dersom man får bedre økonomi. Denne gangen gjør indikatoren et hopp fra 22,3 til 30,5.
– Nå forbereder husholdningene seg på fortsatt usikre tider, og da er det naturlig at man ønsker å ha økte reserver dersom utgiftene stiger mer enn forutsatt, avslutter Idar Kreutzer i Finans Norge.
4. kvartalstallene viser at det aldri har vært et lavere nivå på indikatoren “større anskaffelser”. Dersom husholdningene faktisk gjør slik de indikerer, vil dette slå ut i fremtidig konsum av større forbruksvarer.
