Forventningsbarometeret for 3. kvartal viser at nordmenns forventninger til økonomisk utvikling faller til et rekordlavt nivå. Siden starten i 1992 har barometeret aldri tidligere målt en mer negativ holdning hos norske forbrukere. – Norske husholdninger har blitt utsatt for svært høy prisvekst, kommenterer Idar Kreutzer i Finans Norge.
Barometeret måler norske husholdningers forventninger til egen og landets økonomi og består av fem enkeltindikatorer som slås sammen til en hovedindikator. Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom Finans Norge og Kantar Public.
|
|
2.kvartal 2022 |
3.kvartal 2022 |
|
Hovedindikator |
-15,8 |
-29,3 |
|
Hovedindikator (justert) |
-15,3 |
-26,8 |
Dette kvartalet er det 30 år siden Forventningsbarometeret startet opp med målinger og siden starten i 1992 har vi observert flere perioder der hovedindikatoren har falt og vist totalt sett en negativ fremtidstro. Men selv under tidligere kriser som finanskrisen, oljekrisen og under pandemien der hovedindikatoren falt til bunnivåer, har delindikatoren «egen økonomi neste år» ligget stabilt høyt. Det norske folk har siden begynnelsen av 1990-årene gjennomgående rapportert sterk tiltro til egen økonomi.
Det nye denne gangen er det kraftige fallet i denne indikatoren. Norske forbrukere er oppsiktsvekkende bekymret for egen økonomi fremover. Det kan trolig tilskrives sterkt økende priser, langt utover lønnsvekst, på grunnleggende varer som strøm, drivstoff og mat i kombinasjon med stigende renteutgifter.
– På veien ut av pandemien har norske husholdninger blitt utsatt for svært høy prisvekst i form av brått stigende utgifter til grunnleggende behov som strøm, mat, klær og bolig. Det er med en viss uro vi nå observerer det laveste nivået siden første måling av Forventningsbarometeret i 1992, sier Finans Norges administrerende direktør Idar Kreutzer.
Nylig la Statistisk Sentralbyrå (SSB) frem inflasjonstall som er de høyeste på flere tiår. Konsumet, som nå er den viktigste vekstimpulsen i norsk økonomi, blir dyrere. Endringer i konsumet vil igjen påvirke næringslivet.
– Dersom husholdningenes svake fremtidsforventninger fører til en klart svakere utvikling i deres konsum fremover, så vil det dempe veksten i norsk økonomi. Inflasjonsstyringen skal være framoverskuende og fleksibel, og et så stort fall i forbrukernes forventninger til egen økonomi bør bli vektlagt i utformingen av pengepolitikken, sier Kreutzer.
Samtidig som norske forbrukere tror det blir trangere tider fremover i egen økonomi, er arbeidsledigheten svært lav. Ubesatte stillinger er rekordhøyt.
– En bør samtidig ikke glemme de positive utviklingstrekkene for det går svært godt i norsk økonomi, arbeidsledigheten er rekordlav og regjeringen har nylig varslet en styrket strømstøtteordning. Forhåpentligvis kan dette bidra til å lette på forbrukernes fremtidsforventninger, sier Kreutzer.
Det er særlig respondenter fra Sør- og Vestlandet som trekker hovedindikatoren ned i undersøkelsen for 3. kvartal. Det er også nedgang i Midt- og Nord-Norge, men ikke i like stor grad.
– Det geografiske skillet, mellom på den ene siden respondenter i sør og sørvest og på den annen side de som hører hjemme i Midt- og Nord-Norge, stemmer godt overens med de uvanlig høye forskjellene vi observerer i strømpriser i ulike deler av landet, legger Kreutzer til.
Den siste tiden er det observert prisforskjeller på strøm der man sør i landet betaler tidvis nær 400 ganger så mye for strømmen som lenger nord. Dette påvirker både husholdningene og næringsliv. Det er få tegn som tyder på at strømprisene normaliseres i det korte bildet, med fyllingsgrader i vannmagasinene som ligger godt under normalen.
Også de ulike bransjeindikatorene der forbrukerne peker på hva de ønsker å prioritere høyere eller lavere fremover, vitner om forbrukere som antar at økonomien blir trangere. Alle kategoriene viser nedgang bortsett fra en, «pusse opp bolig».
– Det er mulig vi ser den samme effekten som under pandemien, der man prioriterte de nære tingene. Kanskje er det slik at mange allerede innser at man må ta grep for å håndtere stigende priser på nødvendighetsvarer og høyere låneutgifter, og planlegger for en høst med mindre reiser og andre adspredelser, avslutter Idar Kreutzer i Finans Norge.
Målingen for 3. kvartal er i perioden 1. august til 5. august 2022.
