Solvens II-revisjonen

EU-kommisjonen publiserte 22. september i fjor forslag til endringer i det europeiske solidetsregelverket for forsikring, Solvens II-direktivet, og la samtidig frem sine intensjoner for de utfyllende gjennomføringsbestemmelsene til direktivet. En av endringene kommisjonen presenterte, var å avvike fra de europeiske tilsynsmyndighetenes (EIOPA) opprinnelige forslag om å endre måten kapitalkrav for renterisiko skal beregnes.

I Finansmarkedsmeldingen for 2022 påpekes det at EIOPAs metodikk var utformet med utgangspunkt i rentene i eurosonen, og ikke like godt tilpasset virksomhet i markeder med annen valuta.

– Forslaget fra kommisjonen innebærer et viktig gjennomslag for den innsatsen Finans Norge og Finansdepartementet har lagt i arbeidet med revisjonen knyttet til hvordan renterisiko skal håndteres i beregning av solvenskapital, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikrings- og pensjonsavdelingen i Finans Norge.

– Som det også påpekes i Finansmarkedsmeldingen ville det opprinnelige forslaget fra EIOPA ha ført til betydelig høyere kapitalkrav for norske foretak med garanterte forpliktelser, og det er derfor svært positivt at EU-kommisjonen signaliserte at de vil avvike fra EIOPAs forslag på dette punktet. Denne ene endringen vil redusere de negative effektene av EIOPAs opprinnelige metodikk for beregning av kapitalkrav renterisiko betraktelig – i visse tilfeller opp mot 50 prosent, sier Kierulf Prytz. 

Selv om EU-kommisjonens intensjoner vedrørende beregning av renterisiko er utvetydig uttrykt, er det viktig å sikre at endringene faktisk vedtas. Finans Norge og en samlet europeisk forsikringsnæring støtter kommisjonens forslag på dette punktet, og arbeider for at den nødvendige bestemmelsen skal bli inkludert i Solvens II-direktivet.

– Finans Norge vil gi Finansdepartementet stor honnør for sin innsats på vegne av denne saken, sier Kierulf Prytz. Blir EU-kommisjonens endringsforslag vedrørende renterisiko vedtatt slik det er kommunisert, får vi en løsning som balanserer behovet for et oppdatert regelverk og viktigheten av at endringene som gjøres er bærekraftig og konsistent med grunnleggende prinsipper i regelverket. Dette vil kunne øke livsforsikringsselskapene evne til å tilby produkter med lange garantier, og deres mulighet til å investere i norsk og europeisk økonomi og derigjennom bidra til økt vekst og omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det er nå avgjørende at Finansdepartementet fortsetter sitt viktige arbeid med denne saken med uforminsket styrke, understreker Kierulf Prytz.