Ved utgangen av 2021 hadde 24 prosent av arbeidstakere med innskuddsordninger den laveste satsen på 2 prosent i pensjonssparing hos sin arbeidsgiver. Kun 3 prosent hadde maksimale innskuddssatser i sin pensjonsordning. Det viser tall Finans Norge har samlet inn fra pensjonsleverandørene.
Ved årsskiftet hadde 64 prosent av arbeidstakerne en ordning hvor man kun sparer til pensjon på den delen av inntekten som overstiger 1 G (106 399 kroner). Fordelingen av innskuddssatser for disse arbeidstakerne vises i grafen under, med satsene i x-aksen og andel av arbeidstakerne i Y-aksen.
Utover de 24 prosentene med minsteordning, har ytterligere 8 prosent av arbeidstakerne minstesatsen på 2 prosent for inntekt opptil 7,1 G (ca. 755 000 kroner), men de får en høyere innskuddssats for inntekt som overstiger 7,1 G. Dette vises som den mørke delen av søylen til venstre, mens minsteordningen vises som den lyse delen av samme søyle.
Fra 2022 ble den nye reformen «pensjon fra første krone» innført. Reformen innebærer at inntekt under 1 G også skal kvalifisere til pensjonssparing, noe som ikke har vært obligatorisk tidligere. I tillegg skal ansatte med deltidsstilling under 20 prosent, arbeidstakere fra fylte 13 år og sesongarbeidere få pensjon fra første krone.
– Pensjon fra første krone er en stor reform, som vil gi mer pensjonsopptjening for mange og pensjonsopptjening for mange som ellers ikke ville fått det, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.
Før reformen trådte i kraft ved årsskiftet, hadde om lag 36 prosent av arbeidstakerne med innskuddspensjonsordninger innbetaling fra første krone. Arbeidsgivere og pensjonsleverandørene har fått frist til 30. juni på å gjennomføre innføringen av pensjon fra første krone.
