Nye mål og prioriterte oppgaver for Finanstilsynet

I regjeringens forslag til statsbudsjett er det gitt nye mål og prioriterte oppgaver for Finanstilsynets arbeid i 2022. I tilsynets samfunnsoppdrag har departementet fastsatt seks målområder som omhandler solide og likvide finansforetak, robust infrastruktur, vern av investorer og forbrukere, effektiv krisehåndtering og innsats mot kriminalitet.

– De fastsatte målene for tilsynets arbeid i 2022 er i tråd med vår vurdering av de viktigste næringspolitiske områder for finansnæringen. Vi ser frem til et godt samarbeid med Finanstilsynet på alle disse målområdene, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Finanstilsynets budsjettramme er foreslått økt i neste års statsbudsjett med om lag 30 millioner kroner, noe som gir en total ramme på 476 millioner kroner.

– Et kompetent Finanstilsyn er viktig i møte med en stadig mer kompleks regulering på finansområdet og nye teknologier som utfordrer det tradisjonelle finansmarkedet. Samtidig er det viktig at tilsynet fokuserer på egen produktivitet i de kommende årene i tråd med den kostandsfokus som er i finansnæringen. Det er også grunn til å minne om at disse økningene må dekkes av finansforetakene, sier Johansen.

Prioriterte saksområder

Av viktige prioriteringer i 2022 er Finanstilsynet bedt om å legge vekt på makrotilsyn og utviklingen i makroøkonomiske forhold. Videre skal arbeidet med soliditet og likviditet i finansforetakene prioriteres. Klimarisiko skal også inngå i tilsyn med risiko og risikostyring i foretakene, mens nye regler om verdipapirisering forutsetter at Finanstilsynet kontrollerer at kredittrisiko overføres til investorene.

Tilsyn med aktørene i betalings-, handels- og oppgjørssystemene og annen finansiell infrastruktur skal prioriteres i tillegg til tilsyn med etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. Videre skal tilsynet med verdipapirmarkedet være en prioritert oppgave, og overvåking av nye teknologier og markeder. Finansdepartementet legger også vekt på at Finanstilsynet må delta i internasjonal regelverksutvikling og løse oppdrag fra departementet.

Innretning av kapitalkrav i Norge

Finans Norge mener at det er viktig å påse at innretningen av kapitalkrav i Norge fullt ut harmonerer med EUs kapitalkravsregler, i tråd med EØS-forpliktelsene. Det er dessuten avgjørende at generelle krav gjelder alle aktører i samme marked, inkludert utenlandske bankers norske virksomhet. Samtidig er det behov for nærmere regulering av rammene for tilsynspraksis for å sikre en forutsigbar og transparent regulering av bankene.

– Det nylig nedsatte utvalget som skal gjennomgå finanstilsynsloven og Finanstilsynets virksomhet vil være særlig relevant i denne sammenheng, legger Johansen til.