Finanstilsynet: Godt rustet finansnæring

Finanstilsynet, her ved Per Mathis Kongsrud, direktør for digitalisering og analyse, og finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen la torsdag frem tilsynets halvårige rapport Finansielt utsyn.

Aktiviteten i norsk og internasjonal økonomi har tatt seg raskt opp etter tilbakeslaget utløst av pandemien. Usikkerheten om pandemiens videre forløp er fortsatt stor, men en solid norsk finansnæring er godt rustet til å håndtere nedgangstider. Finanstilsynet advarer samtidig mot usikkerheten rundt høyere global inflasjon i den siste rapporten Finansielt utsyn.

Finanstilsynet peker fortsatt på høy gjeld i husholdningene og høye eiendomspriser som de viktigste sårbarhetene i det norske finansielle systemet. Dersom økt inflasjonsnivå internasjonal skulle vedvare eller tilta, kan det føre til kraftig pengepolitisk innstramming i mange land. Det kan påvirke norsk økonomi og det norske finansielle systemet, advarer Finanstilsynet i rapporten.

Bilde av Erik Johansen. Foto.
Erik Johansen, direktør i bank og kapitalmarked i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg

– Vi har en solid finansnæring i Norge, noe som har vært en styrke igjennom den nedgangsperioden vi nå har vært igjennom som følge av nedstengingen av økonomien. Bankene har vist evne til å tåle høyere tap, og samtidig yte lån til kredittverdige kunder i en svært krevende periode, sier Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge.

Bedret lønnsomhet i pensjonsinnretningene

Den positive kursutviklingen i aksjemarkedene så langt i 2021 har bidratt til å bedre lønnsomheten i pensjonsinnretningene, skriver Finanstilsynet i rapporten. Soliditeten i pensjonsinnretningene er samlet sett svært god, men det lave rentenivået er fortsatt utfordrende for pensjonsinnretninger med en stor andel garanterte produkter i privat sektor.

Finanstilsynet tegner et positivt bilde av den økonomiske situasjonen i livsforsikringsselskapene, og det er bra at aksjemarkedene har hentet seg inn i 2021. Men tilsynet viser også til utfordringene som knytter seg til det lavt rentenivå og garanterte produkter.

Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge. Foto: CF-Wesenberg

– For pensjonskundene er det er derfor svært viktig at regjeringen gjennomfører de tiltak som nå er til behandling i Stortinget før jul, sier Stefi Kierulf Prytz, direktør for livsforsikring og pensjon i Finans Norge.   

– Det er også avgjørende at norske myndigheter fortsetter sitt viktige engasjement inn i EUs arbeid med revidering av Solvens II-regelverket for forsikringsselskaper. Som Finanstilsynet påpeker har EU-kommisjonen nylig foreslått lettelser i solvenskravene på svært viktige områder, og det er avgjørende at disse forslagene vedtas, understreker Kierulf Prytz.  

Gode resultater i skadeforsikring

For skadeforsikringsselskapene er skadeprosenter redusert gjennom pandemien, og mange av foretakene viser i 2021 svært gode resultater. Lønnsomheten har styrket seg som følge av mindre reisevirksomhet under pandemien, ifølge tilsynet. Det er således ikke store negative utsalg av pandemien.

– Eksponering vedrørende fysisk klimarisiko forventes å være økende i tiden fremover, sier Hege Hodnesdal, direktør for skadeforsikring i Finans Norge.

Det er derfor positivt at Finanstilsynet fremhever verdien av skadeforebyggings- og klimatilpasningstiltak, spesielt fra et skadeforsikringsperspektiv. Dersom fysiske klimarisiko blir mer fremtredende, med for eksempel hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser, vil dette gi økte erstatningskostnader og eventuelt høyere forsikringspremier. I dette perspektivet er det viktig å gjennomføre flere tiltak som reduserer skaderisikoen og de fysiske klimarisikoene.

Bilde av Hege Hodnesdal. Foto.
Hege Hodnesdal, direktør for skadeforsikring i Finans Norge. Foto: Kolonihaven

– Skadeforsikringsforetakene vurderer aktivt klimarisiko som en integrert del av sine risikostyringsprosesser allerede i dag, sier Hodnesdal.

Skadeselskapene i Norge er langt fremme i digitaliseringsprosesser og bruk av AI. F eks gjelder det risikovurdering, prising, markedsføring og svindelavdekking. Finanstilsynet peker på at AI kan ha negative sider for eksempel ved at man (eventuelt indirekte) kan nyttiggjøre seg av info som det ikke er adgang til (kjønn, religion m.m.). Videre fremhever de at store datamengder vil favorisere de store selskapene i markedet, - som da også gjerne har lang kundehistorikk. Det pekes også på at EU kommisjonen i 2022 muligens kan komme med reguleringer om å dele data, - hvilket vil redusere nevnte konkurransefortrinn.

– AI har stort effektiviseringspotensialet og forsikringsnæringen er selvfølgelig opptatt av å benytte dette verktøyet på en ansvarlig måte, påpeker Hodnesdal.